19
Waste the Night
+
~ Leona ~
"Kommer du snart, eller?" hører jeg Max smatte utålmodig ved siden av meg, imens hun slenger det lilla håndkleet over skulderen. "Jeg vil bare få dette overstått."
Jeg biter tennene skeptisk sammen, før jeg slipper ut en pust jeg tydeligvis har holdt. Vi marsjerer mot kalddusjene, og jeg kjenner jeg ikke klarer å vente til varmtvannet kommer tilbake på campen.
"Kan vi ikke dusje i de vanlige fellesdusjene, det kan jo hende det fortsatt er litt varmtvann igjen der?" spør jeg håpefullt, men skjønner at det ikke er til noen nytte.
"Skal vi først dusje i kaldt vann, så skal vi dra det helt ut," avviser Max meg, og går enda kjappere mot de få dusjene som ikke har installert varmtvann i det hele tatt. Ikke vet jeg hvorfor de i det hele tatt har sånne, men det er ikke mitt område å dømme.
Jeg må virkelig anstrenge meg for å kunne holde tempoet til Max, til tross for de korte beina hennes. Jeg er så mo i knærne at jeg nesten ikke klarer å holde meg oppe en gang.
Max kom nemlig på den geniale ideen at vi skulle dusje i kalddusjene mens varmtvannet er borte her på festivalen, noe jeg synes er helt idiotisk. Jeg mener det - etter du har dusjet der, føler du deg som en levende isbit. Noe som ikke gjør saken så veldig mye bedre, er at ingen vet når varmtvannet kommer tilbake. Varmtvannstanken ble visst ødelagt etter et tordenvær mens vi var borte.
Men det er ikke bare fordi jeg er så nervøs for å dusje i kaldt vann at jeg er så skjelven i beina at jeg så vidt klarer å gå. Jeg har ikke klart å tenke på noe annet enn de ordene som unnslapp Calums rosa lepper dagen før, da vi nettopp hadde kommet hjem fra road trip'en.
Det var blitt mørkt ute, og det eneste jeg kunne se var de skinnende øynene hans som ble lyst opp av lyktene på campingvognene rundt om kring.
"Det er synd telefonen din er ødelagt, så vi ikke kan chatte."
"Men jeg skal nok klare meg så lenge du er i nærheten."
"Hvorfor tror du de har kaldtvannsdusjer her? Alle vil jo ha varmt vann å dusje i," plopper det ut av meg når jeg finner ut at jeg ikke takler å tenke mer på den hjertesmeltende hendelsen. Da hadde jeg falt rett ned i det friske, grønne gresset.
Han sa basically at han ikke klarte seg uten meg i nærheten.
Eller kanskje jeg bare overtolker det hele - antakeligvis. Det er ikke en sjans i havet at han er så desperat etter å se meg. Han liker jo Eliza.
Max trekker på skuldrene.
"Noen foretrekker vel å dusje alene i stedet for med andre folk de ikke kjenner," konkluderer hun, og drar forsiktig opp en dør.
"Det blir jo ikke særlig mye til privatliv uansett, siden man bare hopper ut med en gang man kjenner det iskalde vannet i ryggen," tenker jeg høyt, og Max fniser.
"Ville du få dette overstått, eller?" spør hun med ett øyebryn hevet, og nikker mot døra ved siden av den hun holder oppe. Jeg nikker, og går inn i det lille dusjrommet ved siden av.
Med en gang jeg stenger igjen døra, kjenner jeg at jeg blir litt klaustrofobisk. Det lille rommet et så smalt at man nesten ikke kan ha større avstand mellom beina enn en meter. Veggene er slitte treplanker, men en flassende rødmaling på. Det ser ut som om de som bygde disse dusjrommene ikke hadde mye peiling på arkitektur, siden vannplankene har fått tydelige vannskader etter de få omgangene med dusjing.
I tillegg trenger jeg ikke snakke høyt for at de i naborommene kan høre meg, noe som ikke egner seg så bra for de folka som synger i dusjen.
Jeg låser døra, og slenger håndkleet fra meg over kanten på den, som ikke er høyere enn til hodet mitt.
"Max?"
Jeg hvisker nesten, og får et "Mhm" tilbake fra rommet ved siden av.
"Er du klar?" spør jeg nølende, og plasserer en hånd på spaken.
Hun sukker. "Jepp."
Vi teller til tre sammen, og drar i spaken for så å kjenne sjokkerende kaldt vann sprute hardt nedover kroppene våre. Hvis ikke pusten hadde satt seg fast i halsen, er jeg sikker på at jeg hadde skreket høyere enn folka i karusellene på tivoliet litt lengre borte. Og de hører man helt hit.
Jeg prøver å dekke meg til med armene i det jeg presser spaken nedover igjen, og blir stående og puste og pese en stund før jeg rører meg igjen.
"Fytti satan," hører jeg fra den andre siden av den tynne veggen.
"Det var jæskli kaldt," hikster jeg, og prøver å varme overarmene mine med å dra hendene fort opp og ned langs gåsehuden.
"Har du sjampo?" spør Max, og jeg sperrer opp øynene. Er vi virkelig nødt til å gjøre det en gang til?
Jeg trekker skjelven ut sjampoflasken av posen jeg satte fra meg på gulvet, som nå er fylt opp av isende vann.
"Her," mumler jeg, og skyver den fra meg i åpningen under veggen mellom oss.
"Takk," sukker hun, og skyver den tilbake igjen etter en liten stund.
Jeg presser litt av innholdet i håndflaten min, og drar det i det klissvåte håret mitt. Vi bestemte oss for å dusje med bikiniene våre på, siden dusjrommene tross alt er ganske avslørende, med tanke på at veggene akkurat dekker til huden mellom knærne og hodene våre. Tenk så ekkelt det må være for de høye folkene som dusjer her, som kan se ut i skogen imens de dusjer. Jeg slår mentalt til meg selv da den første som kommer opp i hodet mitt er Calum.
Han som ser ned på meg fra langt oppi skyene. Tenk å leve et liv fra vinkelen? Jeg rekker han bare til skuldrene, og tenk så lav Max er i forhold til han da, som er enda lavere enn meg. Når hun og Luke står ved siden av hverandre, kan man ikke være sikker på hvem som har en unormal høyde for alderen sin. Om det enten er han som er spesielt høy, eller hun som er spesielt lav.
Jeg kan tenkte meg at han er litt over 1,90 høy, og med Max sine knappe 1,60 meter ser hun ut som en unge i forhold.
"Klar for en runde to?" undrer Max, og avbryter meg i tankene mine.
"Ikke egentlig," ler jeg tilbake, men vi teller nok en gang til tre.
Denne gangen er ikke vannet like kaldt, før jeg kjenner en intens hodesmerte i det jeg har hold det skummete hodet mitt under vannet en stund.
Jeg skrur den med en gang av, og bestemmer meg for å bare tørke av resten av sjampoen med håndkleet.
Max er klar før meg, og står ute og venter på meg da jeg åpner døra igjen, og tramper ut i gresset.
"Akkurat nå er jeg litt misunnelig på ditt korte hår," innrømmer jeg, med blikket fast på det allerede nesten tørre håret hennes som står ut til alle kanter. Selv med den ustelte frisyren, ser Max dødskul ut.
Hun fnyser, før vi går tilbake mot vogna vår igjen. Jeg er sikker på at leppene mine er blå, og jeg hakker fortsatt tenner når vi er fremme. I motsetning til Max' hår, henger mitt klistret inntil ryggen min, og sender frysninger helt ut til tærne mine.
Det er en varm dag i dag, noe som hjelper litt. Jeg klarer akkurat å gå ute i bare den våte bikinien min, og konkluderer med at det sikkert er nærmere førti plussgrader. Himmelen er skyfri, og solen er tidlig oppe på himmelen i dag.
"Hvor mye er klokka?" spør jeg Max, som titter ned på den vannsikre klokka som klamrer seg rundt det tynne håndleddet hennes.
"Nesten ti," svarer hun, og virker ikke like sjokkert som jeg er i det hele tatt.
"Det var tidlig."
"Er det så rart at vi bare dusja i knappe fem minutter?" spør hun, og denne gangen slår jeg meg selv faktisk i panna. Selvfølgelig ikke. Men det føltes myyye lengre.
"Skal vi se om guttene er våkne?" spør hun, og etter at jeg har nikket, svinger vi mot deres vogner i stedet for vår egen.
Jo nærmere vi går, jo bedre kan vi høre en gitar som blir spilt på. Wow, for et sjokk.
Foran den fargerike vogna, sitter Michael med gitaren sin i fanget, og nynner på en melodi jeg kjenner igjen fra konserten deres.
"Halla," sier Max, og dumper ned på stolen ved siden av han. Michael stopper med en gang å spille, og smiler stort mot henne.
"Morgen," svarer han, og holder på smilet da han ser meg.
"Er Ashton oppe enda?" spør Max, ikke en smule redd for om Michael vil mistenke noe på grunn av det konkrete spørsmålet.
"Han er ute på byen med Luke. Jeg fikk ikke lov til å være med, siden Luke insisterte på å få kjøpe en hårfarge uten at jeg var tilstede," himler han med øynene, og ser ikke ut til å mistenke noe i det hele tatt. Ikke det at jeg tror noen egentlig ville gjort det, Ashton og Max er vel mer bros enn hoes, hvis du skjønner. #Bromance.
"Og Calum?" kremter jeg, og Michael snur blikket så fort på meg at jeg nesten blir redd. Han har et litt ubeskrivelig ansiktsuttrykk imens han ser på meg en stund, før han svarer.
"Han sover, som vanlig."
Jeg kjenner en trang til å se gjennom det åpne vinduet på den brune vogna fra der jeg står, men motstår fristelsen. Det hadde vært alt for creepy.
Jeg kan ikke helt bestemme meg for om Michaels ansiktsuttrykket er et litt lurt flir, eller mer en grimase av ren sjalusi. Kanskje han rett og slett bare vil ha Calum for seg selv.
Jeg smiler.
"Vet du når de kommer tilbake?" spør Max utålmodig, tydeligvis veldig lysten til å møte kompisen sin igjen. Og for å være helt ærlig, stikker det litte granne. I det siste har det liksom virket som om hun har vært mer gira over å henge med han enn meg.
Michael trekker på skuldrene. "De burde være her før tolv iallfall."
Max nikker, og drar en hånd gjennom det lyse - og nesten tørre - håret sitt. Det er blitt ganske langt nå, og uten noe voks til å holde det oppe, henger luggen hennes nesten ned til den tynne nesa.
Jeg studerer Michael der han knipser noen fler grep på gitaren sin, kun iført et par badeshorts og en opprevet singlet jeg kan sverge på har vært en T-skjorte en gang i tiden.
Øynene hans har en blå farge i morgenlyset, som matcher de blå badebuksene. Det skinner i de sorte øredobbene hans og piercingen han har i det ene øyebrynet. Jeg fatter ikke hvordan han kan være så unektelig søt, selv med tatoveringer og piercinger.
Rødfargen i håret hans er nesten helt borte, og jeg må innrømme at jeg gleder meg til å se hvilken farge Luke velger til han. Jeg tror Michael egentlig kler alle regnbuens farger, så kanskje det ikke var en så dårlig taperpremie allikevel?
"Vet du om vi skal noe spesielt i dag?" spør Max, og ser ikke ut til å bry seg om hun forstyrrer Michael midt oppi en øving.
"Tror de sa noe om noen konkurranse med handlevogner eller noe," svarer han usikkert, som ikke ser ut til å ha noe imot om en samtale blir holdt. Han spiller en behagelig og avslappende melodi imens de fortsetter med samtalen, og jeg blir bare stående for fokusert på ordene til Calum for å høre hva de sier.
Han ville ha meg i nærheten av seg hele tiden.
+
Idk hva jeg synes om dette for å være helt ærlig?? Ikke det værste jeg har skrevet, bare vet ikke helt om det skjedde så mye spennende. Tenkte det var nødvendig å fokusere litt mer på at de faktisk camper, noe jeg føler jeg ikke har understreket så veldig... Men igjen - fillere er alltid nødvendig!!
Vomment hvis du er like glad som meg for at SLFL er i gang!!!!!!! (5SOS' verdensturné -- OG FY FASAN DE SKAL SPILLE AMNESIA PÅ KONSERTEN FKKKK mEg)
HERRE JEMINI KAN MICHAEL BARE STOPPE Å VÆRE SÅ UBESKRIVELIG SØT, BARE SE PÅ DEN GIFEN
Q: Hvilken hårfarge liker du best på Michael/hvilken farge synes du Luke burde velge til han? (hvis du ikke har sett så veldig mange på han før, feel free til å Google Michael Clifford hair colores eller no').
A: Jeg elsker oransje, lilla/rosa og bare helt hvitt på han, wow så nusselig!
puss, ily