17
Waste the Night
+
~ Leona ~
"Vi er fremme!" kvitrer Ashton fra forsetet, og alle skynter seg spente ut av bilen.
"Fy faen..." mumler Calum, og stopper rett utenfor bilen, så jeg nesten krasjer inn i han på veien ut. Jeg ser forvirret bort på han, og følger blikket han holder foran seg med store øyne.
"Å dæven..." istemmer jeg, og sprekker opp i et stort smil.
Foran oss ser vi en jeg tipper nesten ti meter høy foss, som leder til et lite badested nedenfor, der vi står. Vannet er klart og krystallblått, og fargen minner meg egentlig litt om Lukes øyefarge. Til tross for at dette stedet ligger midt i ingenmannsland, er vannet helt rent (og veldig innbydende).
"Det er faktisk enda finere enn på bildene," innrømmer Luke, med øynene låst fast på den høye fossen. Fossen er ikke veldig stor, men akkurat bred nok til at den hadde skjult oss seks bak seg.
"Her har dere badetøyet," sier Ashton, og åpner døra til bagasjerommet. Max og Michael løper bort og tar sitt fortere enn svint, før de gjemmer seg bak hver sin busk.
Ved siden av meg skimter jeg Calum dra av seg skjorta, og jeg blir varm i kinnene. Når han drar skjorta over hodet, beveger de brune ryggmusklene hans seg, og jeg kan ikke annet enn å stirre. Selvom jeg prøver å ikke gjøre det for tydelig, er jeg sikker på at alle her allerede har lagt merke til det.
Calums høye kropp går mot bagasjerommet, tar tak i badetøyet sitt, og er etter hvert borte av syne.
"Du gjør det ganske tydelig, vet du," mumler Luke akkurat høyt nok til at bare jeg kan høre det, da vi treffer på hverandre på vei tilbake til bilen. Jeg rødmer om mulig enda mer, og gjemmer ansiktet mitt under det mørke håret.
Jeg griper tak i det lilla badetøyet mitt, og ser meg litt rundt for å finne et sted å skifte. Calum kommer gående fra gudene vet hvor, denne gangen iført kun et par badebukser som akkurat skjuler lårene.
Han har tatt på seg solbrillene sine igjen, og ser ut til å nynne på noe imens han kommer hitover.
"Skal du skifte, eller?" ler han da han ser meg, og stopper rett ved siden av meg. Jeg glemmer nesten å svare da han drar en hånd gjennom det mørke håret, og ender med å bare svare med et svakt smil.
"Kan du passe på så ingen kommer bort når jeg skifter?" spør jeg, og han trekker lett på skuldrene. "Selvfølgelig."
Jeg nikker takknemlig og går mot en busk lenger bort, før jeg ser meg rundt for å forsikre meg om at ingen er i nærheten. Busken rekker meg til brystkassen, og jeg innser ikke hvor ujevn den er.
Jeg vender meg med ryggen mot de andre og bilen, og drar skjorta over hodet. Jeg snur meg enda en gang,
og møter blikket til Calum, som snur seg og ser bort med kjappe bevegelser.
"Calum!" roper jeg flau, og han svarer med å klø seg litt ubekvem i nakken i mens han fniser. Jeg holder blikket på den nydelige ryggen hans en liten stund, før jeg snur meg igjen og fortsetter der jeg slapp.
Da jeg er ferdig, tar jeg klærne mine i armene, og holder armene rundt overkroppen for å dekke til så mye som mulig. Det siste jeg trenger nå, er at noen skal dømme meg etter hvordan jeg ser ut.
Calum snur seg igjen da han hører lyden av at føttene mine treffer den litt sandete bakken, og jeg kan skimte en svak rosafarge i kinnene hans.
Jeg rensker halsen litt ubekvem da han studerer meg fra topp til tå, og rødmer da den ene munnviken hans rykker til litte granne.
"Når jeg spurte om du kunne passe på så ingen skulle se, mente jeg også at du ikke skulle gjøre det," slenger jeg lattermildt ut, og ser ikke helt om han reagerer med å smile eller lage en grimase bak solbrillene.
Da han begynner å fnise, vet jeg at han smiler.
"Førstemann!" roper Luke fra lenger frem, og spurter mot det blanke vannet.
"Faen, da!" mumler Calum, før han setter opp farten og slenger seg i vannet kun noen millisekunder etter Luke. Ikke er han bare god i fotball, men tydeligvis også til å løpe. Noe som når jeg tenker meg om er nødvendig for å være god i fotball.
Rett etterpå kommer Ashton og dytter den lille kroppen til Max nedi vannet, men hun klarer akkurat å klamre seg fast til de muskuløse overarmene hans, så de begge faller under vann.
Jeg slenger fra meg klærne i bagasjerommet, og går nølende ut mot vannet.
"Vent på meg!" hører jeg Michael fra bak meg, som kommer spurtende og griper tak i hånda mi og drar meg med mot vannet.
Han slipper taket da en søkkvåt Luke spruter vann på den så langt tørre kroppen hans, og de jager hverandre som katt og mus langs vannkanten før de river hverandre ned.
Jeg kjenner et par våte armer snike seg rundt kroppen min, og jeg hviner av kulden.
"Du vinner ikke med å bare stå stille, vet du," hører jeg i øret mitt, og blir løftet opp fra bakken.
Så, da blir jeg bært mot vannet for andre gang på to uker av Calum.
Han slenger meg - ganske forsiktig - ned i vannet, men jeg gjør akkurat som Max og drar han med meg ned. På vei ned, klarer Calum å snu oss så han lander først. Vannet er ikke dypere enn til knærne, så det dekker bare til kroppen min når jeg plutselig ligger nede.
Når jeg åpner øynene, setter pusten seg fast i halsen da jeg merker at jeg ligger oppå Calum. Det virker som om alt stopper rundt oss, og jeg kjenner en varm følelse spre seg i blodårene da han strammer grepet om overarmene mine, akkurat hardt nok til at jeg skal merke at han fortsatt holder i de. Men jeg trekker meg ikke unna.
Hendene mine er plassert på ribbeina hans fra fallet, og jeg er så nærme kroppen hans at jeg kan kjenne når han puster. Han lener seg på albuene imens han holder fast i meg, og har derfor ikke hodet under vann heller; noe som betyr at han er fult klar over hvordan vi befinner oss.
Den varme pusten hans kiler meg på overleppa, og jeg fryser da han gløtter ned på leppene mine.
Jeg sverger på at jeg bare trenger å bevege hodet mitt litt før leppene våre snitter hverandre. Skal jeg? Skal jeg ikke? Tenk om han trekker seg tilbake fordi han tror vi bare er venner. Ingen ting mer. Han har dessuten vist tydelig og klart at han fortsatt ikke har kommet over Eliza; er hun en grunn til å avvise?
Men allikevel henviste jo Luke til at Calum sannsynligvis er interessert meg når vi var i kioskteltet...?
De mørke øynene hans setter seg i mine, som for å spørre om tillatelse. Øynene hans har fått en litt lysere brunfarge, som skinner når de holder blikket mitt. Jeg tar meg selv i å bite meg selv svakt i leppa, og øynene hans skytes med ett ned på leppene mine igjen.
Leppene hans streifer plutselig mine, og det skjennes som om de selvom de bare så vidt rører ved mine, sender elektriske piskeslag ut i hele kroppen min. Jeg kan kjenne hvordan de fyldige leppene hans så vidt er åpne, og pusten som litt ujevnt kommer ut av dem skyller over mine egne.
Selvom vi bare holder oss sånn i noen millisekunder, føles det ut som en evighet. Det kjennes som de siste minuttene før du skal inn til tannlegen, de siste minuttene før klokka tikker 00.00, og det er den 24. desember.
Men før navnet mitt rekker å bli kalt opp, før klokken rekker å bekrefte at det er jul, dytter Calum meg opp. Jeg rensker halsen kleint, og hjelper han opp da jeg har kommet på føttene mine igjen - uten å møte blikket hans.
Selvfølgelig var det ikke noe mer enn et enkelt fall. At jeg kunne være så dum? Han liker for faen meg Eliza, hvordan kunne jeg da tro at han lente seg fremover for å vise noe annet?
+
Vent, hva skjedde nå? Han gjorde så de falt oppå hverandre, og lente seg frem kun for å dytte henne opp på beina igjen? Hmmmmm
DETTE VAR SYKT GØY Å SKRIVE, gudameg. Nå begynner klisset for alvor hehehehhh ;);) Vil dere foresten ha Calums synsvinkel på dette??? Det hadde vært sykt kult egentlig
Vomment hvis du er spent på neste del! Herregud, det er jeg iallfall... Jeg sverger, kommentarene deres gir meg liv lol, de får dagen virkelig til å skinne! ((Like mye som stjerna hvis du trykker på den, k bye))
puss, ily
Sincerely, en døende Vilja, herregud kroppen hans er så jdejksjfk