15
Waste the Night
+
~ Leona ~
Max og jeg ser urolig på hverandre. Problem?
Jeg legger mobilen forsiktig i lomma - redd for at den skal bli enda mer ødelagt - og setter farten mot Ashton, som snur seg og går bak vognene da han ser vi kommer. Rundt hjørnet, finner vi både Luke og Calum stå med hodene ned i det åpne panseret på Ashtons bil.
"Hva skjer?" spør jeg, og Calum snur oppmerksomheten sin mot meg med en gang han hører stemmen min.
"Bilen min er ødelagt," sukker Ashton, med en rynke i pannen. "Vi kan sikkert få fikset den, men da må vi utsette turen til i morgen.
Alle sukker, utenom Max og Ashton, som ser ut til å snakke via øynene. De ender "samtalen" med at Max nikker. "Vi tar bilen min," sier hun, og snur seg mot oss andre.
"Men er ikke den alt for liten?" undrer Luke, som tygger på innsiden av kinnet sitt. Max trekker på skuldrene. "Det er vel opp til oss."
Litt senere befinner vi oss i Max sin knøttlille, røde femseter. Med Ashton foran rattet og bursdagsbarnet i setet ved siden av (siden det bare er de, eller Luke, som kan veien), sitter Calum, Michael, Max og jeg klemt sammen i setene bak. Det er så trangt at vi nesten kan kjenne blodet strømme under huden til de vi sitter ved siden av, selvom vi har flere lag med klær på oss.
"Skal vi virkelig sitte sånn her i tre timer?" klager Michael, og flytter på oss alle da han gjør et forsøk på å slå hendene i været.
"Det blir bedre plass hvis du slutter å bevege deg så mye!" kjefter Calum, som sitter klemt mellom meg og rødtoppen.
"Få opp stemninga litt, folkens," sier Ashton fra setet foran Michael og Calum. Vi kan se de brun-grønne øynene hans titte på de to i speilet et lite sekund, før han ser på veien igjen. Det er stille en liten stund, før Luke snur seg mot oss i baksetet, og åpner munnen.
"Så, planen er at vi stopper halvveis, og tanker bilen. Vi kan kjøpe mat og ha en tissepause i samme slengen, før vi fortsetter mot klippen."
"Så sover vi på klippen? Høres ut som rene drapsforsøket. Hva hvis noen går i søvne?" undrer Michael uskyldig. Flere av oss begynner å fnise, og Calum slår lekent til han.
Michael himler med øynene når han finner ut at han ikke kommer til å få et svar.
"Vil noen ha?" spør Luke, og bøyer seg frem en stund, før han holder opp et par ølbokser mot oss.
"Jeg," sier Ashton, og tar imot en boks Luke åpner for han imens han holder blikket fremover. Luke ser nysgjerrig på oss en etter en, og Michael rister på hodet. "Blir bilsyk."
Han snur blikket mot Calum, som trekker på skuldrene og tar en imot. Både jeg og Max rister på hodet, med tanken på at vi ikke er gamle nok.
"Fælt så beskjedne dere er, da," rister Luke på hodet, før han åpner en og legger åpningen mot leppene selv. Et lite klink går gjennom bilen i det ølboksen treffer metallringen i leppa hans.
"Dude, chill out. Du har bare vært myndig i sånn et par timer, og du har allerede drukket hvor mye? Seks bokser?" fniser Ashton, og Luke gliser en smule stolt. "Fire," retter den blonde gutten på sjåføren, som himler smilende med øynene.
"Bare du ikke blir full," mumler han, og et lite fnis kommer ut fra bursdagsbarnet, et tegn på at han kanskje ikke burde få i seg mer på en stund.
Den neste timen har vi på radioen på full guffe, og synger høylytt med med vinduene åpne.
"Er vi ved bensinstasjonen snart? Jeg må tisse!" maser Michael høyt, og dumper hodet bakover i setet.
"Snart," svarer Ashton, som ser ut til å slite med å holde seg våken.
"Hvor mye er klokka egentlig? Elleve?" spør han gjespende, løfter en hånd fra rattet og gnir seg i øynene.
"Halv ni," svarer Luke, som nå sitter og trykker på telefonen sin som lyser opp hele bilen. Det er allerede mørkt ute, siden noen tykke skyer dekker for store deler av himmelen.
"Dere tror ikke det blir regn i natt?" under Calum med hodet mot det åpne vinduet Michael sitter ved siden av. Jeg studerer den mørke gutten der han sitter, og ser stille opp på skyene vi kjører under. Øynene hans lyser fra gatelyktene vi passerer, og ansiktet hans blinker nærmest når vi passerer dem.
Kuttet han fikk i leppa da vi surfa er nesten borte, og han har bare en tynn skorpe igjen. Det tydelige adamseplet hans beveger seg da han svelger, og da han plutselig setter blikket i meg, ser jeg fort bort.
"Sto ikke det på værmeldinga, iallfall," svarer Luke enkelt, som nå også sitter og stirrer oppover gjennom vinduene. "Isåfall er vi uheldige."
"Jeg må på do!" klager Michael igjen, og både jeg og Max fniser litt. Før noen rekker å si noe mer, svinger vi inn ved en opplyst bensinstasjon.
"Takk og pris," mumler rødhette før han åpner døra, og hopper ut så Calum nesten faller ut. Når vi andre går ut, kan vi se Michael spurte - ja, spurte - bortover, langs den åpne plassen, i et desperat håp om å finne et sted han kan tømme tanken.
"Det er sikkert et toalett inne!" roper Ashton etter han, som står og tanker bilen.
"Jeg har lyst på mat," sier Luke, og tar seg til magen.
"Wow, sjokk," sier Calum sarkastisk, som får både Luke og meg til å fnise.
"Bare gå inn, jeg og Max kommer snart," sier Ashton, og nikker i retning den lille butikken Michael løper inn i.
Calum, Luke og jeg går mot lysene, og er straks inne i den lille sjappa.
På vei mot kassa plukker jeg med meg en flaske vann, og steller meg foran kassa for å bestille en grillpølse.
"Ute alene eller?" spør mannen bak kassa, og jeg mumler et lite "hæ" når jeg merker at han snakker med meg.
"Hvorfor er en så søt jente som deg ute alene en kveld som denne?"
Jeg rynker brynene sammen, og kremter ubekvemt når han stirrer meg opp og ned. Fyren har et lurt glis om munnen, og øynene hans stopper på et punkt litt lavere enn skuldrene mine.
"Hun er med meg," sier plutselig noen bak meg, som slenger noen ferdigsmurte baguetter på kassa sammen med drikken min før en varm arm sniker seg rundt livet mitt. Jeg puster lettet ut da jeg ser det er Calum, og kjenner en kilende følelse bruse rundt i kroppen.
Den ukjente mannen snøfter, og legger en pølse i et brød med et grettent uttrykk i fjeset. Etter han har gitt meg pølsa, klør han seg i det tynne, skittenblonde skjegget.
Mannen veksler blikket mellom varene og Calum, og venter litt før han åpner munnen igjen. "Betales alt sammen, eller?"
Før jeg har rukket å reagere, har Calum svart ja.
"Det blir sju dollar," spytter mannen fiendtlig mot Calum, som trekker armen til seg for å finne frem lommeboka.
Når mannen har lagt alt oppi en pose, tar Calum den og snur seg uten å si noe som helst. Han griper hånda mi og fletter fingrene våre sammen, og jeg kjenner enda en gang at det kribler inni meg.
"Takk..." mumler jeg så stille at jeg er usikker på om han kan høre det, men da han smiler og nikker, vet jeg at han har gjort det. "Ikke noe å takke for," sier han enkelt.
I døra passerer vi Ashton og Max, som tydeligvis er ferdige med å tanke. Det blir med ett kaldere når vi er ute igjen, og de første sekundene er det så mørkt at jeg nesten ikke kan se noen ting.
Calum strammer grepet om hånda mi, og jeg studerer hendene våre som av en eller annen grunn enda ikke har gått fra hverandre. Ikke at jeg har noe imot det, nei slettes ikke.
Ved bilen møter vi Michael og Luke, som sitter oppå panseret og gomler på burgere.
"Jeg visste ikke at man kunne få kjøpt burgere her," fniser Calum, og setter seg ved siden av Luke. Jeg setter meg ved siden av Calum, og han legger hendene våre på låret sitt før han plukker opp baguetten sin fra posen han har lagt mellom oss.
Michael tar et kjapt blikk ned på hendene våre, før han gliser og rister på hodet. "Du kan alltid finne burgere hvis du virkelig går inn for det."
Ashton og Max kommer omsider ut igjen, med flere poser snacks enn jeg er sikker på vi får plass i bilen, med mindre vi har de på fanget.
"Hvis vi skal komme oss frem før midnatt, burde vi dra om fem minutter," advarer Ashton oss før han setter seg ned ved siden av meg. Han har en varm kopp i hånda, som lukter av søt kaffe når han tar en slurk.
"Jeg føler dere vil vi skal bli feite," sier Michael i det han oppdager de tre stappfulle posene. "Vil dere ha oss drept, eller? Vi kommer jo faen meg til å rulle ned den jævla klippen alle sammen."
"Skulle nesten trodd du har høydeskrekk, siden du sier så masse negativt. Du har ikke vært der en gang," skyter Luke tilbake, lener seg bakover, og kaster det tomme burgerpapiret (som nå er krøllet sammen til en ball) opp og ned uten å slippe den med blikket.
Michael dulter borti han, så den tynne, blonde gutten detter av bilen.
"Au, hva faen?"
"Da drar vi!" sier Ashton og setter seg inn i bilen igjen. Vi kaster søppelet vårt i en søppelkasse lenger borte, før vi klemmer oss inn i bilen vi også.
Resten av turen er for det meste stille, og jeg merker etter hvert at den blonde gutten i forsetet snorker lett.
"Og han der skulle liksom fortelle meg veien?" fnyser Ashton stille, og til min overraskelse er det bare jeg som virker å ha hørt det. Når jeg ser meg rundt, ser jeg at alle ligger rolige med lukkede øyne.
Jeg holder blikket på hånda mi, som enda ligger i Calums. Jeg smiler svakt til meg selv, og ser oppover på Calums fjes, som ligger hvilende på skulderen min.
Han er søt når han sover.
Jeg ser på hvordan overleppa hans har lagt seg over underleppa, og hvordan de lange, mørke øyevippene hans fredelig ligger nede.
Jeg får en trang til å dra hånda mi langs de myke, og fyldige kinnene hans, og stryke hånda i det mørkebrune, bølgete håret.
Bare jeg kunne fryse alt som det er akkurat nå og beholde det sånn til evig tid.
Jeg legger hodet mitt forsiktig oppå hans, og strammer grepet om de myke fingrene hans.
***
"Vi er fremme!"
Jeg åpner øynene mine sagte, og holder de halvveis lukkede når lyset treffer. Jeg løfter opp hodet mitt, og ser meg gjespende rundt. Jeg rynker brynene sammen.
"Hvorfor er det lyst?" spør jeg, som om sollyset er det mest uvanlige som finnes.
"Skyene er borte," smiler Ashton, og stiger ut av bilen.
"Hvor mye er klokka?" spør Michael trøtt, og jobber med håret sitt, som har blitt litt flatt etter søvnen.
"Halv tolv. Om natta," svarer Luke, som allerede er i gang med å laste ting ut av bagasjerommet.
Jeg kan ikke akkurat si det er så veldig lyst ute, siden stjernene så vidt synes. Men det er fortsatt lysere enn det var for noen timer siden. Vi går ut av bilen, og når vi ser området, gisper vi alle sammen.
Vi er på toppen av et lite fjell, som har utsikt over hele byen. Kan vel ikke akkurat kalle dette en klippe, men guttene får vel si det de vil.
Ashton har parkert bilen kun noen meter unna kanten, så vi kan fint sitte på panseret og titte utover den opplyste byen.
"Da kan festen offisielt begynne," erklærer Luke, som hjelper Ashton med å åpne flere godteposer. De plasserer dem innerst på det røde panseret, oppå pledd de også har lagt på.
Alle er ganske opplagte etter søvnen, og flere av oss konkurrerer om å komme først til godtehjørnet. Når alle har satt seg ned, enten det er oppå biltaket, panseret, eller på pledd på bakken, reiser Ashton seg opp og holder ølboksen sin opp i været.
"Skål for bursdagsbarnet."
Alle heiser drikkene sine i været og skåler, før vi legger boksene mot leppene og drikker. Ashton og Max kjøpte alkoholfri øl på bensinstasjonen - ikke bare fordi noen er for unge til å drikke vanlig, men også fordi Ashton ikke vil Luke skal bli full den første dagen han er gammel nok. Heller ingen andre, for den saks skyld.
"Vi må også skåle for to fantastiske uker så langt på festivalen," sier Calum, og smiler stort. "De hadde ikke blitt like fantastiske uten Leona og Max."
De andre guttene nikker seg enige, og vi skåler nok en gang.
"Du får dette til å høre ut som en avskjedsfest eller noe," fniser Michael.
"Ja, dette skal liksom være en velkomstfest til husfester og sene netter," ler Luke. Calum heiser hendene unnskyldende opp i været, med den grønne boksen i den ene hånda.
"Det virker som at det eneste du vil er å bli full," sukker Ashton og rister oppgitt på hodet. "Det er ikke så kult."
Luke trekker enkelt på skuldrene. "Høres gøy ut."
"Tro meg - det er ikke gøy å våkne opp i en fremmed seng og ikke huske noen ting fra de siste ti timene, for så å ha hodepine dager etterpå."
Luke bare ignorerer Ashtons kommentar, og hopper ned fra taket han satt oppå. Alle vet Ashton bare snakker fordi han er glad i den uerfarne gutten, så Luke ser ikke ut til å bry seg, og lar vær å argumentere.
Luke går bak bilen, og kommer frem igjen med en gitar. Han hopper opp på panseret, og opp på taket igjen. Han setter seg ned ved siden av Ashton og legger et grep på gitaren.
Calum lener seg tilbake mot frontruten, og knipser i takt til melodien Luke spiller. Han ser på meg, og klapper hånda på pleddet mellom beina sine med et spørrende uttrykk. Jeg smiler svakt, og drar meg bortover, før jeg legger ryggen forsiktig mot brystet hans. Han gnir fjeset sitt mot halsen min, og smyger armene sine rundt magen min.
Ingen av oss sier noe på en lang stund, men hører bare på det rolige gitarspillet fra Lukes gitar, og ser utover byen. Lyset har senket seg for fult, og stjernehimmelen er like klar som speilbildet ditt i et nyvasket speil.
Det er ganske kaldt ute, men Calums kroppsvarme under meg varmer mer enn nok. Han drar i tillegg et pledd over oss, og stryker tomlene sine kjærlig langs hendene jeg har lagt ved hans.
Ja, jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne fryse tiden og beholde det sånn her til evig tid.
+
Aww dette er søtt.
VOMMENT HVIS DU SHIPPER LALUM!!!! Jeg vet jeg gjør det iallfall hahah #otp
puss, ily