11
Waste the Night
+
Leona
Veien tilbake til vognene våre er stille mellom meg og Calum, men jeg synes det er helt greit. Jeg har alltid nøyd meg med bråket Max alltid lager, og har derfor aldri trengt å gjøre noe ut av meg selv.
De andre legger merke til tilstanden jeg og Calum er i, men sier heldigvis ikke noe. De forstår vel at det ikke er den rette tiden å kommentere noe som helst om Calum, noe jeg tror både jeg og han setter pris på.
Mens vi går, stryker jeg tommelen min over hånda hans, og jeg kan se han smile svakt da jeg starter - noe som får meg også til å smile.
På veien støter vi på et par "fans", men Calum slipper uansett ikke hånda mi. Jeg antar at han bare ikke gidder, siden han ikke gjør så mye som å ofre de fnisete jentene et eneste blikk.
Når jentene legger merke til hendene våre, gir de meg stygge blikk, noe jeg bare fnyser av. Ren sjalusi, tenker jeg og flirer mentalt.
Når vi kan skimte vognene våre, møter vi såklart også på smiskeguri Abby.
"Heeeii!" hviner hun da hun ser oss, og da ingen av oss reagerer noe særlig, må jeg nesten le.
Hun kommer mot Calum, og han griper hardere rundt hånden min, som for å si ifra at jeg ikke må slippe, eller at han ikke vil ha henne her akkurat nå. Noe jeg forstår utrolig godt, siden hun bare kommer og presser seg på han, uten å legge merke til at han faktisk ikke har det så bra.
"Du var syyykt flink," smisker hun, og blåser helt i alle de andre i bandet. Hun legger Calums ledige hånd rundt hoften sin og kysser han på kinnet.
Calum ser ut til å våkne litt av aksjonen hennes, men ser ikke ut til å ha noe imot det. Noe som gjør meg forbanna.
Calum smiler forbauset som svar, og jeg kan se alle oss andre himle samtidig med øynene over hvor tåpelig Abby er.
"Hva skal dere nå da?" spør hun Calum og holder fortsatt hånda si på kjeven hans fra kysset. Ashton åpner munnen istedenfor Calum, som ikke ser helt ut til å ville åpne munnen.
"Vi har andre planer."
Hun ser litt irritert bort på Ashton over skulderen sin, før hun trekker på skuldrene og stryker Calum på kinnet. "Da ses vi vel senere, da."
Hun biter seg bevisst i underleppa, med blikket på Calum sine fyldige og rosa lepper, før hun snur seg og går. Jeg himler nok en gang med øynene, og holder på å spy opp alle innvollene mine.
For en ekkel jente.
Calum ser ganske fortumlet og sjokkert ut der han står og ikke beveger en muskel, og jeg klemmer han i hånda jeg har holdt hele tiden for å få han til å våkne.
Han ser tomt bort på meg, før han kjapt flytter blikket ned i gresset foran seg. Han ser faktisk litt flau, eller trist ut. Noe som egentlig ikke skal overraske meg i det hele tatt, siden det nettopp er det han har vært den siste halvtimen.
Men det gjør det.
Men vi fortsetter å holde hender, og det er først når vi skal gå til hver vår vogn, som vi slipper. Da han smiler til meg imens vi skilles, varmes hjertet mitt. Han smiler.
Jeg ser på han helt til han er helt inne i den brune vogna, og jeg sukker for meg selv, innerst inne litt lei meg for at han er borte.
Jeg går inn i vogna vår, og jeg legger merke til en utslitt Max i sofaen.
"Går det bra med Calum?" spør hun men øynene låst på telefonen sin, som om jeg vet det bedre enn henne.
Jeg trekker på skuldrene, og glir inn på sofaen tvers over henne. Jeg legger hodet på bordplaten, og lukker øynene.
"Han virker ganske oppslukt i deg."
Jeg spretter med ett opp igjen, og setter pusten fast i halsen. "U-unnskyld?"
Hun ser på meg med hevede øyebryn, og vet at jeg hørte henne.
"Jeg tviler," sier jeg, og drar fingeren min i sirkler på det tynne trebordet.
"Du. Han hadde ikke gått rundt og holdt hender med hvem som helst," sier hun utfordrende, og legger seg ned i sofaen, så jeg bare kan se knærne hun bøyer oppover over bordet.
Jeg rødmer av tanken på at vi holdt hender, og rister på hodet. Kanskje hun har rett?
"Hun Abby virker jo ganske perfekt for han," mumler jeg litt deppa, og Max spruter ut i latter.
"Abby? Phahah, det dummeste jeg har hørt!"
Jeg sprekker opp i et smil også, og fisker opp mobilen fra baklomma når den vibrerer.
Calpal: Skjer?
Jeg smiler for meg selv, og biter meg uviten i underleppa.
"Er det Calum?" fniser Max fra den andre siden av bordet, og jeg kaster en pute på henne, for å få fokuset hennes vekk fra at jeg rødmer som en sjuendeklassing.
"Hva skriver han da?" ler hun, og legger puten under hodet, uten å slippe meg med blikket.
Jeg mumler et "ingenting," og er ikke sikker på om at hun i det hele tatt kan høre det.
"Awww, du rødmer, Lea! Kom, vi stikker over til han."
Jeg ser på hun med oppsperrede øyne, og rister panisk på hodet.
"Kom igjen!" ber hun, og trommer utålmodig på det ustabile bordet. "Da går jeg alene," sier hun, og setter opp farten mot døra. Jeg smetter opp fra den harde sofaen, og følger etter henne, som nå fniser.
Når jeg ser den brune vogna foran meg, angrer jeg med en gang på at jeg ble med.
"Kom igjen, ikke vær en kylling," erter Max, og setter opp farten jeg tydeligvis har sunket.
På vei inn, kan jeg se Ashton og Luke sette opp det sjokkerende lille teltet utenfor den fargerike vogna. Skal alle vi virkelig sove inni der? Så mye som Max sparker med beina og flakser med armene når hun sover, så er jeg sikker på at det egentlig bare er plass til henne der. Så lite er det.
Før jeg vet ordet av det, er vi inni den brune vogna igjen, og jeg snur fokuset mot Calum som sitter i sofaen, og trykker på den knuste mobilskjermen.
Han snur seg mot oss, og jeg kjenner jeg vil gjemme meg bak Max når han sagte stirrer meg opp og ned. Men siden hun er ganske mye mindre enn meg, så hadde det ikke hjulpet noe særlig.
Når øynene hans treffer mine etterpå, sender det tomme blikket hans frysninger langs ryggraden min. Jeg snur meg rødmende bort, og jeg kan se hvordan Max himler med øynene av oppførselen vår.
"Oj, jeg tror jeg glemte å mate Lubert, jeg. Morna!" sier hun, før hun smetter ut av døra, og etterlater meg alene med den solbrune gutten.
Akkurat nå vil jeg bare stjele trommestikken hennes, og trykke den opp rompa hennes, men jeg står fortsatt like stille.
Hva skal jeg gjøre nå? Jeg kan jo ikke akkurat følge etter henne.
Calum sier ikke noe, men klapper bare hånden ved siden av seg på sofaen, for å vise at jeg kan sette meg.
Jeg subber mot han, og setter meg lengst ytterst på sofaen, for å ikke sette meg for nærme.
I dag har denne gutten gjort meg unormalt stille og sjenert, noe som gjør meg gal. Jeg pleier normalt ikke å være sånn her, men jeg er så nervøs når jeg nå sitter her, alene med han.
"Hvordan går det?" spør jeg stille, og ser nøye på ansiktet hans etter noen tegn. Jeg blir litt skuffet da han bare trekker på skuldrene, og nikker. Det blir enda en gang stille.
"Det går bedre nå," hører jeg etter en stund, og jeg snur meg mot han igjen. Jeg smiler svakt, og studerer gutten uten å bry meg om at han merker det.
Sola som skinner igjennom vinduene lager en hvit ramme rundt han, og får bare brunfargen på huden hans til å stå enda bedre frem.
"Jeg pleier vanligvis ikke å være så sjenert," sier han plutselig, og jeg ser ganske overrasket på han.
"Ikke jeg heller," innrømmer jeg, og er fortsatt litt sjokkert over hva han har sagt. Og da hva han vil til.
"Jeg vet ikke helt hva det er, men når jeg er rundt deg, så bare forandrer jeg meg helt," fortsetter han, og jeg biter meg selv i underleppa. "Jeg sier ikke at det er din skyld, altså!"
Jeg ler stille, og han snur seg endelig for å se på meg. Øynene våre møtes nok en gang, og jeg drukner helt i de mørke rundingene.
"Så du pleier å være annerledes?" spør jeg, bare egentlig for å holde en samtale gående mellom oss.
Han nikker. "Jeg pleier å være mye tøffere."
Jeg åpner munnen, men han fortsetter før jeg får gjort noe som helst.
"Og morsommere."
"Morsommere?" spør jeg smilende. Jeg synes han allerede er morsom?
Han nikker. "Da har jeg faktisk humor."
"Og det er fortsatt ikke min skyld?" spør jeg, og får han til å le.
"Neineinei."
"Det virker ikke som noe å være stolt over," sier jeg ærlig, og jeg får bare lyst til smekke meg selv i trynet med en flaggstang av det jeg sier.
Men heldigvis ler han.
"Men for å være ærlig, så gjør du det samme med meg," sier jeg uten å tenke, og prøver å skjule hvor oppgitt jeg blir over meg selv. Jeg kan virkelig ikke holde munnen lukket.
"Gjør jeg?" spør han, og kikker på meg igjen, denne gangen med to overraskede øyne. Jeg nikker stille.
"Hm. Du har rett, det får meg ikke til å bli veldig stolt heller," sier han, og jeg begynner å smile.
"Calum? Leona? Teltet er oppe!" hører vi Michaels glade stemme utenfor vogna, og vi reiser oss opp samtidig, noe som får oss til å dunke hodene i hverandre.
"Au!" stønner vi begge to, legger hendene på det vonde punktet i skallen, og begynner å le.
"Sorry," fniser jeg, og han bare rister på hodet og åpner munnen. "Min feil."
Det er nå helt mørkt ute, og alle de andre står samlet rundt det lille, blå teltet.
"Hvordan i svarte fader skal alle vi få plass inni der?" spør Luke, og peker på det knøttlille teltet som kunne passet til en hund.
"Vi må vel bare legge oss oppå hverandre," sier Ashton likegyldig, og får Luke til å sukke.
"Kom igjen," sier krølltoppen, og krabber inn gjennom inngangen, etterfulgt av Luke. Når ingen andre har tenkt å følge etter, smetter jeg også inn, og klemmer meg inn ved siden av Luke.
Når det er trangt her inne med bare oss tre, så vet jeg ikke hvordan det blir når alle skal inn. Her skal vi liksom sove hele natta?
Calum krabber inn han også, og trykker seg inn mellom meg og veggen, og jeg klemmer meg lenger inntil Luke.
"Calum, det er faen meg ikke plass til deg her!" stønner Luke, men Calum begynner bare å le, noe jeg rødmer en smule av.
"Legg deg oppå," kommanderer han, før Ashton klapser til han midt på brystet. "Nei, la han ligge der han vil!"
Luke sukker og legger hodet oppgitt ned på bakken.
Jeg prøver å puste rolig, med tanke på at jeg ligger klemt mellom to gutter. Calum ligger så tett inntil meg at jeg nesten kan kjenne kinnet hans mot mitt.
"Det blir bedre plass hvis dere legger dere sidelengs," sier Michael fra åpningen. Alle snur seg, og når jeg merker at jeg og Calum velger å snu oss mot hverandre, stopper pusten min helt.
Vi ligger så tett at jeg nesene våre rører ved hverandre, og jeg rødmer innmari. Jeg kan kjenne den harde brystkassen hans inntil min, og jeg må virkelig fokusere for å puste rolig og stabilt.
Fra her jeg ligger, kan jeg se hver eneste føflekk i det fargede ansiktet, og de svarte pupillene i øynene hans jeg vanligvis ikke ser.
Jeg får gåsehud i det den varme pusten hans treffer leppene mine, og jeg vet ærlig ikke om jeg liker eller misliker å ligge så tett inntil han.
"Her kommer jeg!" roper Michael, og slenger seg oppå Ashton og Luke, og Luke stønner høyt, noe som får Michael til å fnise. "Men faen da, Michael!"
Luke slår til den rødhårete vennen sin i armen, og Michael slår tilbake.
"Slapp av, gutter!" roper Ashton lattermildt, og klapser til begge to. "Detter har vi ikke plass til!"
Alle begynner å fnise litt, og jeg kan kjenne hver kvadratcentimeter av Calums store kropp riste inntil min, og jeg får en merkelig følelse i magen.
Jeg jamrer høyt av smerte i det Max kommer og legger seg oppå meg, og hun får alle til å bevege seg når hun justerer på stillingen.
"Slapp av og legg deg ned, Max," fniser jeg, og hun ender opp med å ligge tvers over alle oss fire, sammen med Michael.
Rykningene hennes har dyttet meg helt inntil Calum, og jeg kan kjenne hjertet i brystet hans dunke i min egen kropp.
Han stønner i det jeg beveger på meg, og jeg merker at jeg har gnidd underlivet mitt inntil hans i forsøk om å trekke meg fra han.
Lyden som slipper ut av leppene hans får hele kroppen min til å føle seg som gelé, og den rare følelsen lengst ned i magen min dukker nok en gang opp.
Jeg er sikker på at jeg blir like rød som en tomat, og jeg får et spark i låret av Michael.
"Ta det litt rolig der borte!"
De andre fniser, og jeg gjemmer fjeset mitt i hendene.
"Vi vil ikke ha noe upassende kliss her inne, mens alle er tilstede," sier rødtoppen, og får de andre til å fnise.
"Nei, dere kan heller ligge her alene en annen natt," legger Ashton til.
Jeg snur meg andre veien, så jeg ligger i samme retning som de andre tre, med Calums bryst tett inntil ryggen min.
Den behagelige kroppsvarmen hans omringer meg i det han sniker armene sine rundt livet mitt, og legger haken sin forsiktig på skulderen min. Han drar meg helt inntil brystet hans, og han strammer grepet rundt magen min.
"Vi kan ikke sløse bort noen plass," hvisker han så stille i øret mitt at bare jeg kan høre det, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal reagere, men jeg legger hendene mine over hans.
Det er stille en stund, hvor vi bare ligger og nyter øyeblikket.
"Jeg mistet jomfrudommen i dette teltet," velter det ut av Michael, og Luke sparker til han. "Æsj, ikke passende, Michael! Ikke passende!"
Michael ler høyt imens han tar imot spark og slag fra Luke, som tydeligvis ikke setter pris på å ha han oppå seg.
"Slapp av, jeg bare kødder," fniser Michael, og Luke legger seg ned igjen.
"Ja, for du er jo fortsatt jomfru," erter Ashton han, og Michael strekker ut underleppa.
"Jeg er bare atten, hva kan du forvente!" unnskylder Michael seg, og krysser armene over brystet.
"Bare hold kjeft," brummer Luke, som tydeligvis misliker samtalens evne. Det blir stille igjen, og etter en stund kan jeg høre Michael snorke lavt.
"Luke, hva er det neste punktet på lista?" kan jeg høre Ashton spørre med en trøtt stemme.
"Jeg tror det er å surfe. Jeg har allerede booket seks brett til i morgen," svarer han stille, og vil åpenbart ikke vekke de som sover. Hvilket som bare er Michael og Max.
Jeg tviler på at Calum er våken, siden jeg kan kjenne øyevippene hans kile bak øret hver gang han blunker. Men med tanke på den rolige pusten hans, så kan jeg ikke bli for sikker.
Jeg får svaret med en gang han fletter fingrene sine i mine, som jeg har lagt oppå hans, og jeg kan kjenne smilet hans i nakken min når jeg går med på det.
En del av meg vil snu meg for å få se de nydelige, glinsende øynene hans og de rosa leppene, men en annen del nekter fordi de vet det fører til at jeg ikke lenger kan ligge i armene hans.
Så jeg lukker øynene, og prøver å sove der jeg ligger klemt inntil Calums harde bryst og Lukes rygg.
+
En litt lengre del for dere sussebasser <3
Her skjedde det mye HEHE litt rart å skrive egentlig, men jajajja hva gjør man vel ikke for en god historie? ;);)
GLED DERE TIL SURFING I NESTE DEL, DET KOMMER TIL Å BLI AWESOME. Jeg elsker hvert fall å surfe, det er kult.
VOMMENT HVIS DU SHIPPER LEONA OG CALUM, og liker Calums litt mer "romantiske" side, I guess you could say. Jeg elsker den iallfall, hah.
Eller kanskje dere gjør som Linn og shipper han med meg hahahha, ily
og LOL stakkar fyr, Cal klarte ikke holde stønnene inne lolol uff så flaut hahah
PUSS
love y'all