07
Waste the Night
+
~ Leona ~
Alle sitter nå spredt rundt det lille bordet i den knøttlille vogna vår.
"Ett kort," hviner Michael i det han legger et kort på bunken midt på bordet og kun et kort gjenstår i hånda hans. Calum, Ashton, Max og jeg legger oppgitt på et kort hver før det er Lukes tur. Han legger på en åtter og roper ivrig; "Jeg vrir om til ruter!"
Michaels flir blir med ett erstattet med en sur holdning og han tar seg dramatisk i kinnene, og skriker så høyt at Lubert våkner fra under bordet.
Han trekker irritert inn et kort, så et til, og så et til. Han legger på en ruter-fire før han kaster kortene frustrert ned på bordet foran seg.
"Jeg var helt sikker på at jeg kom til å vinne!" sukker han og stikker ut underleppa.
Jeg kan høre Calum humre litt for seg selv før han legger på det siste kortet på hånda si; nemlig en ruter-ni.
"Jeg vant!" jubler han og tar imot en high-five fra Luke som sitter på den andre siden av Michael.
"Du sa ikke ett kort!" kommer det plutselig fra Max som nå peker på gutten med den solbrune huden og de rosa leppene.
Calum ser fort bort på oss andre for en redning, men da jeg smiler ondt og bekrefter at han ikke gjorde det, detter endene av munnen hans lengre ned. Michael jubler av glede over at spillet enda ikke er tapt, og rekker tunge mot Calum. Calum sitter bare med munnen åpen så tennene hans såvidt vises, sukker og trekker inn tre kort fra bunken han også.
Etter runden er ferdig og at det mot alle odds viser seg at rundens vinner blir Max, er alles blodsukker så lavt at vi nesten ikke orker å bevege på hodet. Max sitter fortsatt som den konkurranseinnstilte jenta hun er og erter både Michael og Calum med at de ikke vant.
Jeg subber mot skapet over gasskomfyren og strekker meg etter en pakke fylt av godteri i alle slags farger. Jeg slenger det på bordet før jeg utslitt setter meg i sofaen igjen, ved siden av Max som sitter i midten av meg og Ashton. På den andre siden av bordet sitter de tre andre guttene og nynner på hver sin sang.
"Da kan vi huke av spillkveld fra lista," summerer Luke og ser bort på oss andre.
"Hva er det neste?" undrer Calum og setter seg rettere opp i den harde sofaen. Han tygger på underleppa si imens han ser bort på den blonde kompisen sin, krysser armene over brystet og venter på et svar.
"Jeg tror det er fotballturnering," sier Luke litt usikkert og jeg kan se hvordan hele Calum fyker opp i et eneste stort glis i det han sier det siste.
"Neeeei," klager Michael, og jeg umiddelbart blir minnet på den morgenen vi satt inni Luke og Calums vogn og gjennomgikk akkurat denne diskusjonen.
"Du tror ikke vi kan spørre flere om de vil være med?" spør Calum uten å bryte øyekontakt med Luke.
"Kan vi sikkert," nikker Luke likegyldig og trekker på skuldrene som om det er han som bestemmer det.
Jeg blir med en gang dratt ned et hakk fra det glade humøret jeg befinner meg i, da jeg tenker på at den eneste Calum "kjenner" her på campen unntatt vi som sitter rundt dette bordet faktisk er Abigail. Men jeg prøver å roe meg ned med at han bare vil være sosial og hyggelig, og at jeg egentlig ikke har noe å klandre han for.
"Det blir gøy," smiler Ashton og klapper i hendene, noe som får både Max og jeg til å dulte borti hverandre av bevegelsen.
Supergøy, tenker jeg for meg selv.
Etter at kortstokken har blitt ryddet vekk og sola gått ned, bestemmer vi oss for å ta kvelden. I morgen blir en hektisk dag - med både øving til storscena og fotballturnering. Jeg kjenner allerede hvor utslitt jeg kommer til å være til kvelden kommer, og for å hindre at det skjer før ballen i det hele tatt er ute på banen enda, må jeg få sovet og slappet av ganske mye.
Max og jeg er tilbake fra dohuset og har allerede dratt på oss pysjbuksene, da jeg finner Calum fortsatt sitte inne i vogna vår med telefonen min i hendene. Han lager noen stygge grimaser - som jeg egentlig synes er ganske søte, men det sier jeg ikke - imens han holder inne tommelen på skjermen.
"Calum!" roper jeg og prøver å holde meg litt sur, men klarer det ikke helt, og begynner heller å le imens jeg drar telefonen min ut av hendene hans og dumper ned ved siden av han i sofaen.
Jeg blar igjennom et par av bildene han tok, og merker at han på noen av dem har strukket ut leppene sine og heist på øyebrynene akkurat som en jente i tenårene gjør - noe som får meg til å le hysterisk.
Han drar telefonen umiddelbart ut av hånda mi, som legger seg på magen min imens jeg slenger hodet bakover i latter.
Da jeg gløtter bort på skjermen ser jeg at han blar igjennom filtrene, og stopper på det som gjør bildet svart-hvitt. Han lager et trist fjes og later som at han gråter og tar et par flere bilder. Jeg fniser litt over hvor søt han er, og han lager dobbelthake - noe som får meg til å bryte ut i latter nok en gang.
"Nå er det nok," fniser jeg når jeg har roet meg ned og skrur av telefonen i hendene hans.
"Men, men-"
"Ikke noe men," sier jeg og strekker ut pekefingeren min foran han. "Du kan bruke din egen telefon."
"Men den er ødelagt," sukker han og ser på meg med dådyrøyne.
"Din skyld," sier jeg, trekker på skuldrene og later som at jeg ikke bryr meg.
"Men Leooonaaaa," ber han, tar hendene mine i sine varme og gode, og jeg blir med en gang helt stille. Den varme følelsen bruser igjennom kroppen min igjen, og et smil lurer seg oppover munnviken min, men jeg holder det tilbake.
Jeg titter et millisekund ned på hendene våre, og merker hvor mye jeg egentlig liker det. Selvom jeg vet det ikke betyr noe, så liker jeg å tro det.
"Nope," svarer jeg og rister på hodet.
Calum stønner og reiser seg opp fra sofaen. Han legger telefonen min på bordet og gir meg et siste trist blikk før han går smilende ut av vogna.
"Natta!" roper jeg drømmende etter han, og sitter nå igjen alene i vogna.
Jeg gjør sofaen og bordet om til en stor seng og gjør den klar for natten med dyner og puter. Da Max og jeg ligger stille i senga og bare hører på musikken som kommer utenfra, lyser telefonen min opp hele vogna en liten stund.
Jeg plukker den forundret opp fra gulvet - hvor jeg la den når jeg beddet, og ser meldinger fra et ugjenkjennelig nummer under navnet "Mister Mysterious."
Mister Mysterious: Heei
Mister Mysterious: Shera
Jeg rynker brynene sammen og taster nysgjerrig tilbake.
Meg: Ehm, hvem er du?
Det tar ikke lang tid før en ny melding er kommet fra det ukjente nummeret.
Mister Mysterious: Han på bakgrunnsbildet ditt.
Jeg trykker med en gang på knappen som fører meg til hjemskjermen og oppdager et nytt bakgrunnsbilde jeg ikke har sett før.
Meg: Caluuum! Endret du bakgrunnsbildet mitt til deg selv?? Hahaha
Mister Mysterious: ;);)
Mister Mysterious: Ikke sant det var fint?
Meg: Nydelig :p
Meg: Men sa ikke du at telefonen din er ødelagt? Jeg håper ikke dette er Michael som bare tuller med meg...
Mister Mysterious: Så du vil heller chatte med meg enn Michael? Interessant...
Meg: Det sa jeg ikke
Mister Mysterious: Jeg vet du liker meg bedre
Meg: Du svarte ikke på spørsmålet mitt
Mister Mysterious: Telefonen min funker bare i nødssituasjoner.
Meg: Så dette er en nødssituasjon? Aww, du liker meg
Mister Mysterious: Jeg ville bare være sosial - jeg kjeder meg.
Meg: Benektelse er bekreftelse
Mister Mysterious: Jeg kjeder meg
Meg: Og derfor holder du meg våken? Takk du, nå ble jeg smigret.
Mister Mysterious: Ja, jeg er litt av en sjarmør om jeg får si det selv.
Meg: host*høypåsegselv*host*
Mister Mysterious: Heyyy!
Mister Mysterious: Nå endrer jeg navnet ditt til Frøken Uhøffelig
Meg: Da endrer jeg navnet ditt til Ching Chong.
Ching Chong: JEG ER IKKE KINESISK
Meg: Nei, men du er ihvertfall asiatisk
Ching Chong: Please ikke kall meg det :(:(
Meg: Natta Ching Chong
Ching Chong: LEONA!!!
Meg: Hva vil du jeg skal kalle deg da?
Ching Chong: Calpal
Meg: For kjedelig. Ching Chong er bedre
Ching Chong: Neeeei
Meg: Calpal er litt rart
Ching Chong: Ching Chong er rarere
Meg: Jeg skal ikke nekte.
Ching Chong: Pleeeaase kall meg Calpal...?
Meg: Da må du kalle meg Leona Lewis.
Ching Chong: Nei, jeg har en med det navnet fra før.
Meg: Pfffft du har ikke Leona Lewis sitt nummer
Ching Chong: Jo
Meg: ...
Meg: Da kan du kalle meg Leona
Ching Chong: For kjedelig. Jeg kaller deg hva jeg vil.
Meg: Bare ikke noe fælt, ok?
Ching Chong: Kk
Ching Chong: Har du forandra navnet mitt?
Meg: Nei
Ching Chong: Kom igjen daa
Meg: Men Calpal er så rart
Ching Chong: Nei det er kult
Ching Chong: Akkurat som jeg
Meg: Hva med Sukkerklumpen eller Søtnosen? Det synes jeg passer bedre
Ching Chong: Hva med Calpal x? ;);) Det er ganske søtt
Meg: Nei
Ching Chong: Jooooo
Meg: Bare Calpal
Calpal: Ok da... (yaayyy)
Meg: Vent, lurte du meg nettopp?
Sånn fortsetter vi resten av kvelden helt til øyelokkene mine er for tunge til å holdes oppe. Men likevel klarer jeg ikke å sove på en stund. Han hadde faktisk lagt til nummeret sitt i kontaktlista mi. Det måtte jo bety noe?
+
Det her ble litt rart tbh
Men jaja, Calum er søt så da går det greit
PUSS
Takk for at du leste.