06
Waste the Night
+
~ Leona ~
Jeg snur meg og ser plutselig rett på et brunt hode. Jeg sukker ubemerkelig og trer på meg et falskt smil.
"Neimen hei, Lina!" smiler jenta til meg og slenger det litt oransj-aktige håret bak den tynne skulderen sin. Jeg kan se at fjeset hennes er gjemt bak et tykt lag med sminke selv i mørket. Jeg er helt sikker på at hvis hun hadde klødd seg på kinnet hadde sminken bare blitt skrapt av - akkurat som marsipanen på en marsipankake.
"Det er Leona," mumler jeg og studerer den lave jenta som ikke ser ut til å høre det jeg sier. Hun merker fort Calums eksistens, og trer håret sitt sukkersøtt bak øret når de får blikkontakt.
"Jeg er Abigail, men bare kall meg Abby," fniser jenta og strekker frem hånda mot kameraten min. Han tar den høflig og smiler tilbake til henne. Han presenterer seg selv som Calum, og jeg blir faktisk litt sjalu over hvor opptatt han virker av henne. Ikke veldig opptatt, men mer enn når han møtte meg for første gang. Jeg kan ikke klandre han, han kan vel ikke noe for det. Dessuten var han fortsatt litt morgengretten når vi først møttes.
"Så dere er kjærester eller noe?" spør hun og ser på meg med et blikk som forteller at hun virkelig tror at jeg liker henne.
Jeg kikker fort bort på Calum og kjenner varmen bruse i kinnene. Han biter seg forsiktig i underleppa, noe som får meg til å bli enda varmere.
"Ehm nei..." mumler jeg, selv om jeg helt ærlig skulle ønske jeg kunne svare det motsatte.
"Åh," sier "Abby" som om hun har fått en åpenbaring. Hun skifter med en gang holdning til noe hun tror er smigrende, og jeg kjenner nesten magesyren i halsen. Når jeg ser bort på Calum, ser det ikke ut til at han har noe imot det - noe som gjør meg forbanna.
"Men eh ja, vi var liksom midt oppi noe, så..." forter jeg meg å si og griper Calums håndledd, noe han friker bare så vidt merkelig ut av. Men han drar ikke hånda si til seg.
"Åja, unnskyld," beklager jenta kleint og skjønner at hun ikke burde være her. Det er egentlig ingen grunn til at jeg jager henne vekk, jeg bare misliker å snakke med henne.
"Ser deg senere, Abby," sier Calum før hun er borte, og får et litt sjenert - og ekte - smil fra Abigail. Jeg kjenner sinnet boble i brystet, men sier ingen ting. Egentlig synes jeg litt synd på jenta. Hun er så søt og dum at det ikke helt går an å klandre henne for noe. Noe som egentlig gjør alt hundre ganger verre.
Etter vi har satt opp farten igjen, kremter Calum og jeg merker at jeg fortsatt holder tak i hånda hans. Jeg rødmer og slipper fort, og tar den brune luggen min bak øret mitt.
"Du kjenner henne, eller?" spør Calum litt sjenert etter en stund imens vi går mot dusjhuset.
"Tja, hun er her hvert år," forklarer jeg og prøver å ikke tenke for mye på den provoserende jenta jeg har prøvd å slippe unna hvert år.
Calum nikker uten å se på meg, og jeg klør meg på albuen.
Som sagt har jeg alltid prøvd å slippe unna henne, men siden foreldrene våre er gode venner, har det blitt vanskelig. Noe sier meg at det blir like vanskelig i år, siden Max og jeg stort sett kommer til å henge med fire ganske attraktive gutter.
Vi stanser foran det røde lille huset, og jeg tørker bort svetten jeg har fått i pannen på vei hit.
"Skal du være med inn, eller...?" spør jeg når vi har stått der stille lengre enn nødvendig. Calum rødmer smilende og rister tydelig på hodet imens han gir fra seg en søt latter som gir meg gåsehud oppover armene - og får meg til å glemme alt om den sukkersøte barbien vi tidligere har møtt. Jeg ler lavt for meg selv imens jeg står og ser på gutten som får tydelige smilerynker, og øynene hans lukkes nesten igjen.
Vi sier ha det og jeg går inn i det fuktige og varme huset.
***
Vi sitter nok en gang ute på tepper i gresset utenfor vognene med guttene, og snakker om alt og ingenting. Max og Ashton lager sin egen klappelek, Michael spiller diverse melodier på gitar som Luke ligger og synger til imens han ser opp på stjernene og Calum sitter og stryker fingrene langs Luberts pels imens han nynner til sangene Michael spiller - noe jeg synes er helt nusselig. Mens jeg - jeg sitter og spiser marshmallows fra posene som ligger rund omkring blant oss og observerer alle andre.
"Kan vi ikke leke en lek eller noe?" spør Ashton rastløs og legger seg tvers over Luke sine bein, noe som fører til et par stønn fra det lange offeret under.
Vi har allerede fortalt Max om alt vi har gjort i dag, men selvfølgelig kuttet jeg den delen med at Calum la hånda si oppå min - noe jeg fortsatt ikke har stoppet å tenke på.
"Spørrerunde!" foreslår Michael fort og setter seg opp og støtter den brede overkroppen på armene sine.
"Hva er det?" spør jeg og Max i kor, noe som får Ashton til å fnise.
"Bare svar på spørsmålene vi stiller. Det er ikke noe kleint altså," forsikrer den rødhårete gutten. Jeg og Max nikker likegyldig til hverandre og får et "yess" tilbake fra Michael.
"Favorittfarge?" hinter Ashton og tar en slurk av colaen han nettopp har åpnet.
"Lilla," svarer jeg, og venter på svaret til Max jeg vet så alt for godt. "Gul."
"Fulle navn?" spør Luke, og jeg kan se Max fryse der hun sitter inntil Ashton.
"Leona Sofia Hoeclin," svarer jeg og prøver å ikke le av venninna mi som sitter skulder mot skulder med bandanagutten og prøver å ignorere spørsmålet.
"Ehm, Max McCall," stammer hun frem, ikke veldig overbevisende, og stryker hånda si over panna.
"Pfffft," presser jeg frem og ser lurt på guttene.
"Noe sier meg at du lyver," sier Luke og ser rett på den lille blonde jenta som når er rød som en tomat.
"Hva heter du egentlig?" spør Ashton og rynker brynene.
Det tar en stund før Max mumler "Mackenzie."
Jeg prøver å holde latteren inne helt til Ashton sprekker og ler så høyt at ingen andre klarer å holde seg seriøse lengre.
"Mackenzie McCall?!" ler Ashton høyt, noe som får alle til å le - til og med Max.
"Ikke mobb!" beskytter hun seg selv, men klarer ikke å holde latteren borte. Hun slår Ashton i skulderen, noe som bare får han til å le enda mer.
"Jeg synes det var fint jeg," sier Luke seriøst, og får alle til å bli helt stille et lite sekund.
"Det synes du ikke," ler Ashton og kaster seg over Luke, som nå ler like høyt som alle andre. Akkurat nå vet jeg ikke om vi ler så mye av navnet lengre, men heller av hverandre. Etter en stund ligger alle helt utslitte i en klynge på teppet, med armer og bein over alt.
Vi ender opp med å ligge og se på stjernene, og fortelle om familiene våre. Michael og Ashton er visst enebarn, Luke har to brødre og Calum har en søster. Max har tre søstre og jeg har en lillebror.
"Har noen av dere kjærester, da?" spør Max. Ikke fordi hun er interessert i noen av dem, men fordi det er normalt å vite når man er venner.
Jeg spisser ørene, og prøver å få med meg alle bevegelsene og tegnene jeg kan få av guttene. Når jeg merker at alle rister på hodet unntatt Calum, knyter magen seg.
"Slutt å tull, Calum," sier Michael og klapser til den brune guttens overarm.
"Ja, hun er opptatt uansett, så det er ikke vits," sier Ashton litt lavere - men fortsatt energifult - til Calum som bare ligger uten å si noe.
Jeg kjenner nysgjerrigheten klore langs innsiden, men når jeg merker hvor stille alle blir og hvor lite Calum har lyst til å snakke om det, så holder jeg meg stille jeg også. Hvem er denne hun?
Neste morgen våkner jeg med hodet mitt inntil Luke sitt og armene hans rundt overkroppen min. Han holder godt fast selv om han sover, så det er ikke vits i å prøve å komme meg vekk en gang. Vi ligger fortsatt ute på teppene, siden det ble så sent at ingen orket å legge seg inne i vognene.
Jeg ser rundt på de andre, og ser Ashton trykke uoppmerksom på mobilen sin, Michael og Calum som ligger og sover og holder rundt hverandre som om de skulle vært et ektepar, men ingen Max. Jeg legger meg ned igjen, men blir avbrutt av at Calum legger beinet sitt tvers over mine.
En liten gnist blir tent inni meg, men sen slukket når jeg kommer på at han fortsatt sover. Jeg sukker og ser bort på Ashton igjen, og mekrer at den lange panneluggen hans ligger glatt ned i pannen.
Jeg smiler litt for meg selv over hvor søt han er når han er konsentrert, og legger meg ned igjen før jeg sovner med Lukes armer og Calums bein over meg.
Øynene mine går fort opp igjen lenge etter når jeg kjenner noe kaldt i fjeset, og jakka mi klistrer seg fast til overkroppen. Luke og Calum trekker seg fort fra meg da de tydeligvis kjenner det samme og banner så høyt at jeg er sikker på at folkene på tivoliet - hvis det er noen der så tidlig - kan høre det.
Latter høres fra Ashton og Max som nå står med flere tomme vannflasker i hendene og peker på oss andre som står og ser på hverandre helt klissvåte.
"Tid for å starte dagen, tapere," ler Ashton og kaster de tomme flaskene hardt på guttene.
Michael, Luke og Calum kaster seg over Ashton så de alle faller ned på bakken i en eneste våt klynge.
"Kaaldt!" klager Ashton i det guttene ligger oppå han og gir fra seg masse vann til den stakkars lille gutten med krøllene. Max kaster seg oppå hun også, og får en haug med skjellsord og stønning tilbake - etterfulgt av masse latter.
Jeg står litt kleint og ser på, og hjelper dem etter hvert opp. Det ser ikke ut som at noen har merket at jeg sto litt alene utenfor, men det gjorde meg bare lettet. Det hadde ikke blitt noe bedre hvis de skulle gitt meg masse oppmerksomhet for å "late som om jeg passer inn", hvis du skjønner. Ikke misforstå - jeg passer like godt inn som alle andre, bare er ikke så frempå.
"Har noen noen planer for dagen egentlig?" spør Luke når alle har børstet av seg gresset som har festet seg til de våte kroppene deres.
"Siden vi allerede er våte, så kan vi jo bare dra ned til elva og bade," foreslår Calum og drar håret sitt vekk fra ansiktet med hånda. Jeg biter meg selv i kinnet for å ikke frike ut, og konsentrerer meg heller om humla som flyr rundt oss. Når jeg tenker over det et det en ganske god idé, for da får vi krysset av det punktet på lista også.
"Men det er så kaldt der," sukker Michael, og innser at han igjen må være med på det vi andre avtaler.
Etter kun ti minutter er vi på vei nedover stien bak dusj- og dohuset, som leder ned til den store elven folk sjeldent bader i - noe på grunn av temperaturen i vannet.
"De som dukker under vann flest ganger skal få en is," sier Ashton med et håndkle hengende over skulderen. Jeg kan se hvordan alle guttene lyser opp og setter opp farten. Men når de får kjenne på vannet, vet jeg ikke om de er like gira lengre.
"Det er jo iskaldt!" hviner Calum når han dypper tærne i vannet. Stedet er ikke så veldig idyllisk, ingen sand - bare gjørme. Derfor må vi passe på hvor vi legger håndkleene for å unngå å skitne dem til. Det flyr også mygg rundt kroppene våre, noe Max ser ut til å ha et stort problem med.
"Klager dere virkelig over kulden?" spør Max og kaster seg ut i det klare vannet, iført et fult antrekk, for å ikke bli bitt av myggen.
"Dere er klare over at vi er mer pysete enn en jente?" mumler Michael og klapper hendene sammen for å smekke en mygg. Ashton og Luke gisper av tanken og kaster seg uti vannet de også. Når de kommer opp igjen, hviner de desperate etter varme og gnisser hendene mot kroppene deres.
"Det hjelper ikke at dere har på dere klær, det gjør det bare kaldere," sier Calum fra land og vrenger av seg den våte tskjorta si, og avslører den brune overkroppen sin - noe jeg rødmer en smule av.
"Kom igjen," sier han til Michael og meg imens han går lenger ut i vannet.
Både jeg og Michael rister dramatiske på hodet og tar noen skritt bakover. Calum fyker opp i et lurt smil og løper opp på land igjen med blikket låst på meg. Han tar den ene armen sin under beina mine og den andre rundt ryggen min, og bærer meg opp i brudestil og masjerer ut i vannet.
Jeg klandrer meg desperat rundt den varme og fuktige overkroppen hans, og skriker da det kalde vannet omringer beina mine.
"Hold pusten," advarer han lavt i øret mitt før han slipper meg ned i vannet og kaster seg under selv.
Som om gåsehuden fra det kalde vannet ikke er nok, får jeg dobbelt så mye når Calums mørke stemme brummer inn i øret mitt.
Sjokkert fyker jeg opp fra vannet igjen og griper armene uten å tenke rundt Calum for varme. Han legger armene sine overrasket rundt den klissvåte, stramme tskjorta mi og ler en lav latter inn i kinnet mitt, noe som får meg til å smelte.
"Nei se på de to'a," nikker Ashton mot meg og Calum, som nå har alles øyne på oss.
Jeg trekker meg nølende vekk fra Calum, og armene hans slipper motvillig taket rundt den tynne kroppen min.
Jeg kikker sjenert bort på Max, som beveger øyenbrynene opp og ned og blunker lurt til meg. Jeg geiper tilbake, noe som får henne til å le.
***
"Jeg dukka åtte ganger," sier Ashton noe stolt og slenger det ganske våte håndkleet over skuldra si igjen, så det krøllete håret hans danser på hodet i bevegelsen.
"Samme," nevner Luke og puster tungt ut i det vi går oppover den grusete veien mot vognene igjen.
"To," sier jeg og kikker bort på Calum for å minne han på at det var han som var årsaken til begge tilfellene.
Calum smiler lurt til meg før han ivrig sier "Tretten," noe som får Ashton og Luke til å gape i forbauselse.
"Dere har ingen sjans mot Max," kommer det lattermildt fra Michael som ikke har fått så mye som en dråpe på seg. Untatt de Ashton spruta på han etter at han nettopp hadde kommet opp fra vannet.
Alle snur seg med en gang mot Max, som sprekker opp i et tullete flir og jubler et "tjuetoooo!" og løper med armene i været opp bakken.
"Oj," sier jeg overrasket med øynene fast på jenta som når står nesten ti meter foran oss og danser en tåpelig og lite sjarmerende seiersdans. Jeg kan føle sinnet bygge seg opp i de tre guttene som trasker rundt meg med håret dryppende vått. Michael derimot ler høyt og prikker de furtende taperguttene på skuldrene før han løper opp til Max og kopierer bevegelsene hennes.
"Ashton skylder meg en is!" jubler hun og klasker seg på låret.
Max er vanligvis en pyse når det gjelder å bade, men konkurranser har alltid vært hennes svake side - og det virker som at hun forvandles til et monster når hun er satt i konkurransemodus. Akkurat som at en varulv forandres til et beist når fullmånen skinner, men ellers er helt normal. Du vil ikke spille kort med henne for å si det sånn; du vil komme hjem med kortstokken din i uendelige biter uansett om det ender bra eller dårlig for henne.
Noe som egentlig er litt dumt, siden det er nettopp det vi skal drive med kvelden som kommer.
+
ooo har vi en konkurrent? Hun Abby virker ganske guttegæren... Hva med hun der guttene så vidt nevnte når Calum ikke ristet på hodet - hvem er hun egentlig?
Vomment hvis du er nysgjerrig på det som skjer videre lol
PUSS
Tusen takk for at du har lest denne historien så langt.