Gjennom Logan's øyne
"ANGIE!!" så fort jeg la armene mine rundt henne bare kollapset hun. Jeg aner virkelig ikke hva som skjedde! Og jeg skal innrømme jeg ble jævlig redd.
Jeg prøvde å ikke snakke for høyt slik at ikke foreldrene hennes hørte meg, men hva er det som skjer!
"Angie, please, open your eyes?!" hvisket jeg og satte meg sånn at hun hadde hodet sitt i fanget mitt. Hun så skikkelig fredelig ut. Når hun lå på ryggen så jeg at brystkassa hennes gikk opp og ned, men at pusten var svak. Jeg motsto fristelsen for å se ned i toppen hennes.
Bad timing you horny bastard!
"Angie, please, please open your beautiful eyes?" sukket jeg og sjekket pupillene hennes. Dette gikk ikke, jeg må hente foreldrene hennes.
"Mr. and Mrs. Cubbard!!!" ropte jeg. Faren hennes kom automatisk og så seg rundt i kjøkkenet. Han ble stram i ansiktet da han så dattra si ligge besvimt på gulvet.
"What happened son?" spurte han rolig og sjekket dattra si.
"I don't know! I came in here and heard her cry! While I comforted her she just passed out in my arms!" forklarte jeg bekymret.
"Honey!! Can you come in here please!" ropte faren.
"Yes?" sa hun intetanende når hun kom inn døren, men fikk et skikkelig pokerface når hun så dattra si ligge på gulvet.
"How's her pulse?" spurte hun og sjekket øynene hennes.
"Weak, but it's there..." sukket han og så trist ned på dattra si.
"We gotta move her! She can't lie here!" sukket jeg og tok henne opp i armene mine og bar henne opp på rommet hennes. Moren hennes så skikkelig fornærmet ut når hun kom inn døren, sikkert fordi jeg ikke hadde spurt henne først, bare gjort det.
"Her father is getting the smelling salt, she has been stressed and been on verge to faint, but never fainted so sudden. When she wakes up we have to get her to our doctor" forklarte hun som om hun snakket til en unge.
"She barely breathes Mrs Cubbard, you can't possibly think of moving her as soon as she wakes up!" prøvde jeg meg fram.
"With all do respect, I am her mother and I do what I think is best for her!" sa hun sint og gikk for å hente ett eller annet.
"Is she awake?" spurte faren hennes når han kom inn.
"No.." sukket jeg og fjernet litt hår fra ansiktet hennes. "Please wake up Angel!" hvisket jeg forsiktig inn i øret hennes.
Gjennom Angies øyne
Dette er skikkelig scary! Jeg kan liksom ikk åpne øynene mine og alt er svart! Jeg hører egentlig bare svak mumling, men jeg kan ikke føle kroppen min!!!
Plutselig så begynner stemmene å bli tydeligere!
".....When she wakes up, we have to get her to our doctor" hørte jeg mamma sa.
"She barely breathes Mrs Cubbard, you can't possibly think of moving her as soon as she wakes up!" hørte jeg Logan prøve å forklare moren min. Dessverre er mamma veldig egoistisk når hun skal "do what's best for me"...
"With all do respect, I'm her mother and I do what I think is best for her!" sa mamam sint og så hørte jeg fottrinn.
"Is she awake?" spurte en dypere stemme, det hørte ut som pappa.
"No..." sukket Logan, jeg kunne bare ikke lokalisere hvor stemmen kom fra! Så merket jeg at noen strøk meg over ansiktet.
"Please wake up Angel" hvisket plutselig Logan forsiktig inn i øret mitt. DET HOLDER! JEG SKAL ÅPNE ØYNENE OG DET SKAL JEG GJØRE NÅÅÅÅÅÅÅÅ!
Gjennom Logan's Øyne
Jeg så at det rykket til rundt munnen hennes, jeg smilte selvfølgelig av det, men jeg sa ingenting.
"You should take that as a sign that she doesn't care about you..." mumlet moren hennes i hjørnet ved førstehjelpsskrinet
"Should he mom? Then why am I awake?" hvisket hun hest. Nå gliste jeg sikkert som en idiot.
"You're smirking like an Idiot," smilte hun.
"Well thank you, you sound like you smoke a pack a day with whiskey to breakfast..." smilte jeg tilbake.
"Gee, thanks, you sure know how to compliment a girl," lo hun med en sliten stemme.
"One of my many qualities," smilte jeg og blunket til henne.
"If you kids are done making me grandma, can we get you to the doctor?" spurte moren litt frekt.
"Mom, I can barely speak, you really think moving me is the best idea right now?" spurte hun skeptisk med et hevet øyenbryn.
"Sweetheart, you don't have to, I called the doctor and his here in a couple of minutes!" smilte faren hennes når han kom inn døra og så at Angie var våken.
"Help me up will ya?" mumlet hun og prøvde å reise seg.
"I don't know Angel..."
"Don't you dare tell me what to do, it's enough to get orders from my mother, I don't need them from you!" sukket hun og prøvde å reise seg på egenhånd.
"Hey! Take it easy!" sa jeg og fortet meg med å hjelpe til.
"Thank you," smilte hun matt. Siden hun var så jævla bestemt på å sitte oppreist så satte jeg meg ved siden av henne som støtte. Da lente hun hodet sitt på skulderen min som tydeligvis fortalte armen min at det var et tegn på at den skulle ligge over skuldrene hennes.
"You can sleep until the doc's here, y'know?" mumlet jeg inn i øret hennes. Hun sukket fornøyd og sovnet.
"You know she isn't aware of how bad you are for her? When she realizes you are as bad as drugs, she will throw you out! Or I'll make here go to rehab" sa moren hennes med skepsis i stemmen.
"Why are you so quick to judge? You think you know me, but what if I'm not who you think I am?" hvisket jeg litt oppgitt tilbake.
Sorry Angel, but your Mom's a bitch... Tenkte jeg, og som om hun hørte tankene mine så smilte hun og nikket i søvne. Det fikk meg til å nesten reagere, men jeg ville ikke la morra hennes vite det.
"He's here!" ropte faren hennes fra bunnen av trappe før vi hørte skritt i trappen.
"So Doctor Connors, do You want to guess first or examine first?" spurte morra hennes.
"I prefer to know before I guess, may you wake her up son?" smilte doktoren til meg og kom nermere senga.
"Sure thing doc, but don't blame me if she's grumpy as hell," lo jeg og snudde meg mot engelen som lå og sov på skulderen min.
"Wake up Angel, the doc's here" hvisket jeg og kysset henne forsiktig på kinnet, bare for å irritere moren hennes, det funka for jeg hørte at hun skulle til å si noe.
"Uugh!" stønnet hun, men åpnet øynene. "This better be important, I had the best dream ever!" sa hun med rosa kinn, samtidig som hun nektet å møte blikket mitt.
Oh hell yeah I'm gonna find out what that dream was about!
"This won't take long sweety! I know the deal," smilte legen.
"Yes, Doc" sukket hun og rettet på seg.
"Shall I move, so you'll have more space doc?" spurte jeg og skulle til å flytte meg i det jeg kjente noen prøve å holde meg igjen ved å klemme armen min.
"Don't move, I'll fall over..." mumlet hun og rødmet. Jeg blunket til henne og satte meg inntill henne igjen.
Gjennom Angie's Øyne
15 minutter seinere var han endelig ferdig. Jeg visste godt hvem Doctor Connors var, han var en tidligere kollega av mamma da hun var sykepleier og han var ofte på besøk når jobben hans førte han til Norge eller Sverige.
"Can you stop thinking about what you're thinking about right now honey? You're heart are raising like the wings on a hummingbird!" lo han og så smilende opp på meg.
Det fikk meg momentant til å rødme, fordi jeg hadde egentlig tenkt på drømmen min... Du lurer kanskje på hva det var jeg drømte? Veeeel, la oss si at jeg drømmer slike drømmer veldig sjeldent... Ehe....
"That's better, thank you," lo han igjen og skrev det ned i notatboka si.
"Aren't you done with that notebook yet? You've had it for years!" smilte jeg og tok automatisk boka til meg når han hadde skrevet ferdig.
"Never, this book is only for this family, I have the notes from when your mother gave birth to you," lo han og smilte over minnene sikkert over minnene fra da jeg var liten.
"I was tough to handle then, and I'm tough to handle now," lo jeg og tenkte på alle historiene pappa hadde fortalt meg fra trassladeren min. Jeg hadde vært i den alderen fra jeg var tre til jeg ble fem.
"Can't say I blame you sweetheart, you're growing up and this is a big change for you..." sukket han og så medfølende på meg.
"Well it helps with having good people around me," smilte jeg og kikket bort på Logan i øyekroken min. Han hadde ikke tatt blikket fra meg og legen ett sekund, han ventet vel spent på resultatene.
"Well, the reason you passed out is as simple as stress, I think it's the whole situation. Your mind and body is fight about your adaption to the situation. Just, take it easy and listen to your body, and you'll be fine sweetheart," smilte han og ga meg en klem.
"Thank you Hank, I really do value it, you know?" smilte mamma og ledet han ut døren. Pappa fulgte raskt etter og de kom fort inn i samtaler om alt mulig. Når pappa hadde lukket døren sin etter seg så sukket jeg ut. Om jeg var lettet eller irritert vet jeg ikke....
"They just love you! They can't help it! You don't know how damn lucky you are!" lo Logan ved siden av meg.
"I know, I know, I just feel like they protect me so much that I ain't allowed to breathe my own oxygen..." sukket jeg og lente meg tilbake i armkroken hans. Jeg like meg der ok?! Pluss, han lukter så godt!
"Soooo, wanna tell me what you were thinking about?" gliste han og hevet øyenbrynene sine mot meg.
"It'll be a cold day in Hell when I tell you that!" lo jeg og skled ned i sengen min, jeg var utslitt og ville bare sove.
"It was worth a shot..." mumlet han og la seg bak meg og armen rundt meg. Sånn lå vi helt til jeg sovna. Jeg håpet egentlgi litt på at drømmen min ville fortsette der den slapp....
____________________________________________________________________________________
Hey Guys!!!
I'm sorry I haven't written in a while!! It's just been too much to do, and I have to admit, I 'd more important stuff to do, like homework and work.... BUT! Here's one chapter, I promise I will publish more often when the Autumn-brake arrives, 'cause then I don't have to work so much! :)
Anyways! Sorry! Hope you forgive me!
Lots Of Love
Frida <3