Jeg løp og løp. Jeg løp så raskt jeg bare kunne. Men det føltes som om jeg satt fast i kvikksand, og bilen ble mindre og mindre... Jeg ser bort på lekeplassen mens jeg løper. Det er en liten guttunge som sitter på husker, og ved gjerdet ligger det en sykkel. Jeg løper bort mot parken og tar sykkelen som tilhører guttungen og begynner å sykle. Jeg hører bare litt av hva gutten sier mens en tåre renner nedover kinnet mitt.. "Du... Angre... Storebror... Juling" er det jeg hører... Jeg har mistet sykebilen, men jeg vet hvor sykehuset er, så det er der jeg sykler til - fortere enn bilene kjører...
Der er sykehuset! Jeg slenger fra meg sykkelen og gjemmer meg bak en busk. Jeg ser mamma, hun blir båret inn i sykehuset. Pappa taster inn et nummer på mobilen igjen, men hvem ringer han? For nå er han jo på sykehuset, så da trenger han jo ikke akkurat å ringe dem..??? Plutselig hører jeg en høy lyd og det begynner å vibrere i lomma... SHIT, han ringer MEG!!! Jeg prøver å ta mobilen fort opp av lomma, men det føles ut som om den er limt fast nedi der..!!! Når jeg endelig får opp mobilen stopper den å ringe, og plutselig ser jeg en mørk skygge i øyekroken. Jeg snur meg sakte og forsiktig mot skikkelsen, men tør ikke se på ansiktet når jeg ser at skoene tilhører pappa.......