Mia tar posen i hendene og begynner på hjemveien. Når hun åpner døren lukter det hjemmelaget vafler med saft og syltetøy til. Når hun kommer inn i stua ser hun at det svære esker i rommet. "Hvorfor er det så mange esker her?» Egentlig så trengte hun ikke spørre om det med pappeskene. For det visste hun. Broren hadde vel ombestemt seg, og skal grave opp pengene, og nå skal de vel flytte til Syden. «åh, de. Det er bare til, æh, Ja, det er flytteesker.»Mia visste jo at det ville komme, men likevel føltes det å måtte flytte forferdelig! Men nå skulle Mia røpe dem litt. Hun skulle stille spørsmål, som gjorde at de røpte seg. «åja. Hvor kommer de pengene fra da? Du sa jo her i forrige uke at vi ikke hadde hatt nok penger til husleien denne måneden» Nå, tenkte Mia. Nå måtte hun da vel avsløre seg. «Joda, vi har ikke så mye penger, men når broren din selger huset, og får lønnen for denne måneden, da får vi penger nok!» Jeg fatter ikke hvordan hun kunne. Her sto Lisa og løy meg rett opp i fjeset. «Ok, da så.» Jeg så ikke en gang på Lisa, bare gikk rett forbi og opp på rommet.
«nei, vi kan ikke bare dra fra henne! Hun er søsteren min! Og dessuten, så fant jeg ikke pengene» Mia våknet og så på kokken. Det lyste 02:30. Hun hørte broren og Lisa sitte nede på kjøkkenet og diskutere. Da kom hun på det. Hun hadde jo tatt pengene i går, og de kunne jo ikke reise uten penger til Syden. Mia gikk til skapet sitt og fant frem den svarte søppelsekken. Hun tok den og løp ned trappen og inn på kjøkkenet.
Med en gang Mia kom inn så de på søppelsekken, og deretter på henne. «Var det du som tok den?! Din lille...» Lenger kom hun ikke. Broren til Mia tok tak i Lisa og slo henne hardt i hodet. «Beklager, mia! Jeg var dum! Men hun lokket meg til det! Det var først da hun ville reise uten deg jeg forstod at hun ikke var bra for meg» Mia så skrekkslagen på broren hennes. Så ringte de politiet og ambulansen. De hørte sirener i det fjerne der de satt på kjøkkenet. Mia, den fantastiske broren hennes og en bevistløs Lisa, og aldri før har Mia følt at tomrommet i hjertet hennes ble fylt opp, ikke før nå.