Kanskje Isac ikke er så værst alikavell..? Det er bare noe med han som gjør meg så tilltekket! Er det øynene? Smile? Personligheten? Ikke vet jeg, men det han driver med funker hvertfall!
Han var kjekk! Men jeg har liksom alltid hatet han, og nå som jeg faktisk har studert han nøye er han super fin og deilig!
"Why me?" Spurte jeg på engelsk
"You're special" svarte han å så meg dypt i øynene. Jeg ble glad av å høre det! At noen liker meg for den jeg er.. Men, men hvorfor Isac?!?
Han begynte å Lene seg mot meg, sakte. Skulle han kysse meg? Jeg har alldri kysset noen før?
Hvorfor? Jo fordi at jeg har ikke turt.
"Isac jeg.."
"Shhss, Lussie ikke snakk" sa isac å kom enda nærmere. 10 cm kan man si.
"Jeg, jeg" jeg gikk litt vekk fra han
"Hva er det?" Han virket irritert i stemmen.
"Jeg vill ikke ok?" Svarte jeg å så ned i bakken.
"Javell" sa han å gikk vekk fra meg.
Sykt snilt ass! Minnet meg på hvilken dust han egentlig er.
Jeg vet ikke hvor han gikk, men jeg orker ikke å være her lenger.
Jeg listet meg ut i gangen å skulle til å gå ut døra
"Hvir er det du har tenkt deg?" Hørte jeg en stemne bak meg
"Hjem" svarte jeg uten å se han i øynene.
"Nei langt ifra! Du blir her" sa han strengt. Wtf?! Han er jo ikke sjefen min! Han bestemmer ikke en drit om meg!
"Det bestemme faen ikke du Isac!" Svarte jeg han sint tilbake.
"Du har fått hjernerystelse, du kan ikke gå hjem da" sa han roligere.
"Kjør meg da"
"Nei"
"Hvorfor ikke?"
"Fordi du skal være her"
han kom mot meg og dro meg ut av gangen. Han slang meg ned i sofaen og så la han seg oppå meg, og såg meg rett inn i øynene.
"Ditta der hjelpe ikke for hodet mitt akkurat" sa jeg surt å prøvde å få han av meg.
"Skal bare gjøre noe som vi ikke fikk gjort ferdig istad" sa han å smilte lurt til meg.
•••••••••••••••••••••
Føler det er ingen som leser denne historien, eller hvertfall ingen som like den! Får lite motivasjon når jeg ikke ser noen vil ha mer av histoien! Kanskje jeg bare skal slutte med den?