Jeg hadde mistet gjengen min i det overfylte rommet. Det hadde kommet flere folk til festen når natten trakk på, fullt av berusede tenåringer. Det var da jeg la merke til en ganske attraktiv mann som stod i døråpningen til kjøkkenet. Smilet lyste opp ansiktet hans, brune øyne som så glitrende på meg. Leppene mine smilte ett sjenert smil da han begynte å gå mot meg. Skuffelsen jeg fikk da han brått stoppet. Jeg oppdaget hva det var han så på, en høy gutt med mørkt krøllete hår som så på han med ett sint blikk. Jeg kjente han ikke igjen i begynnelsen, men en historie en venn hadde skremt meg med, fløt til siden av mitt sinn. Denne gutten hadde gått ut av forstand en natt og slått en fyr i gulvet. Han hadde en voldelig bakgrunn, ikke rart min brun øynede gutt hadde trekt seg unna. Han dro rett tilbake til kjøkkenet uten å gi meg ett siste blikk.
Jeg kunne høre min egen puls, munnen min var tørr. Jeg stod frosset på stedet når en høy gutt skygget over meg. Mine nervøse øyne kunne se den lange kroppen hans, jeg tviholdt rundt koppen min enda strammere. Jeansene hans var klamret fast til hans perfekte nedre halvdel, en hvit t-skjorte satt fast på overkroppen hans.
"Dans med meg" sa han med en hes stemme.
Jeg fikk ikke svare før han rykket med bort, koppen jeg holdt mistet jeg på gulvet. En stor håndflate tok plass så korsryggen min og dro meg innover til kroppen hans. Jeg tok hånden min opp til brystet hans for at jeg ikke skulle bli trykt mer inn i ham. Jeg ble helt målløs av hans handlinger; Jeg hadde aldri blitt behandlet som dette før. Han foldet fingrene sine i mine, og oppmuntrert meg til å ta min hånd rundt nakken hans. Frimodig så jeg opp, jeg så overraskende et par glitrende øyne kikke ned på meg. Det var nesten en jade farge, innrammet med mørke vipper. Men snart ristet det av gnister gjennom kroppen min. Min skinn ble rosa, hjerteformede lepper trukket inn i en smirk.
"Hva heter du søta?"
"B-bo." stønnet jeg.
Han smilte ned til meg, hans overveldende tilstedeværelse flyttet seg til øret mitt.
"Jeg er Harry." hvisket han.
Før han trakk seg, presset han sine lepper rett under øret mitt. Mine øyne lukket seg og jeg gjorde nakken strammere. En dyp latter vibrerte i brystet hans, tydelig nøt han reaksjonen min. Jeg hadde aldri opplevd noe som dette før, noe som tydeligvis var opplagt.
"Jeg liker deg" lo han "Du er så... uskyldig."
Det mørke blikket hans falt ned på brystet mitt, dro nytte av høyden sin og så ned i toppen min. Fingrene mine falt fra der jeg holdt til nakken. Trangen til å rødme kinnet med håndflaten min vokste. Men jeg klarte å beherske meg, forsatt engstelig av den ruvende oppførselen hans. Jeg prøvde å skyve han bort, men han fikk tak i håndleddene mine.
"Nå, nå." sa han.
Harry tok armene mine ned med hans faste grep. Jeg kvakk da han rørte meg nedover ryggen. De lange fingrene hans vrikket inn i baklommen på mine jeans og jeg skjønte at han var på jakt etter mobilen min. Han nølte og det var klart at han ikke hadde nådd målet. Men så kjente jeg den gå ut av lommen min. Han smilte.
Jeg stod stille når Harry skrev inn nummeret sitt. Noen sekunder senere hørte jeg en lyd, og jeg skjønte han hadde tekstet seg fra mobilen min. Nå hadde han nummeret mitt. Hva i all verden var det som foregikk? Jeg hadde blitt skilt fra vennene mine i ikke mer enn fem minutter, og nå var jeg i nærvær av en fyr som kun hadde èn ting på hjernen. Varm pust sildret nedover nakken min da han la mobilen min tilbake. Det lave stønnet som brøt ut fra baksiden av halsen min tok meg med overraskelse, Harry fant glede i brystene mine fast presset til sin muskuløse overkropp.
"Stopp." sa jeg svakt.
Jeg følte overkroppen hans vibrere som han humret. Hans fyldige lepper kom ned til øret mitt igjen.
"Jeg tror ikke det baby, vi kommer til å ha det så gøy."
Jeg skalv da han sa det. Harry skremte meg. Han trakk seg før min hånd fikk kontakt med ansiktet hans. Hans venstre kinn var merket med et rosa skjær før han aggressivt tok gripende tak i mine underarmer.
"Du kommer til å være en utfordring." knurret han nesten. "Jeg liker det." lo han.
Han dyppet hodet og dultet meg til siden før jeg følte hans lepper trykk på huden på halsen min. Endene av hans krøllete hår kilte på kinnet mitt. Harry motvillig gitt ut en av armene mine slik at han kunne holde baksiden av hodet mitt, og hindret meg fra å rømme. Jeg fikk plassert min ledige hånd på brystet i protest, forsøkte å presse ham bort som jeg følte ham hardt sukket.
"Harry." ba jeg.
Jeg dro hans t-skjorte mellom fingrene mine; den skarpe smerten intensivert som tennene beitet huden. Hans pust viftet over området som jeg desperat kjempet mot den mannlige tak beofre han fortsatte å trekke blod til overflaten. Den følelsen ble litt lettet med seg oppmerksomheten hans myke lepper. Men Harry ikke ville tillate meg den komfort for lenge, nipping begjærlig på halsen min med tennene. Jeg gispet da tungen slikket over nylig sensitiv hud, plantet noen kysser. Han blåste over en våt flekk, antennelse en behagelighet gjennom min helhet.
Harry gikk tilbake viktigperen som jeg rykket armen min fra hans store hånd. Fingrene mine drev opp til halsen min, sugde i en skarp pust når jeg dyttert over verkebyll. Jeg klynket i skrekk da han trakk nærmere.
"Du er min nå." sa han i en lav tone.
Hans vellystig blikk brant opp og ned kroppen min før han snudde seg og selvsikkert ruslet bort. Jeg sto lamslått for en kort tid, ute av stand til å forstå hva som faktisk hadde skjedd.
"Shit."
Jeg kom meg gjennom svette mennesker, desperat forsøkte å finne vennene mine. Jeg fant de snakkende og fulle i latter, helt uvitende om hva som nettopp hadde skjedd. Jeg åpnet munnen for å snakke, men jeg var helt stum.
"Hva er galt?" spurte Zoe bekymret.
"Je-jeg.."
Lucy oppdaget det mørke merket på skulderen min. Øynene deres ble utvidet av synet.
"Woah." Charlotte's munn hang åpen. "Hvem ga deg det?"
Jeg angret umiddelbart på mine bevegelser som jeg idiotisk rørte en smertefull flekk på halsen min igjen. Mine redde øyne var låst på en flekk på tvers av rommet. Mine venners hoder merkelig snudde for å se hva jeg ble spent fast på, eller rettere sagt hvem. Harry stirret tilbake, ett smil kom på hans fyldige lepper. Vi var vitne til ham si farvel til gutta han snakket med før han gjorde en beeline for avkjøringen. Men det var ikke før han holdt mitt fokus gissel. Det kysset jeg fikk fra Harry gjorde meg målløs da jeg så ham forsvinne.
Jeg så tilbake til vennene mine. Charlotte munn skiltes å kommentere hendelsen, men raskt slå den, ute av stand til å danne en sammenhengende setning. Lucy tilslutt brøt stillheten.
"Holy shit"
