Jeg gikk opp den lange bakken på vei hjem fra Fotball kamp vi hadde vunnet 34-0. Ganske vanlig resultat. Det var sent så det var mørkt ute. Det var også ganske kaldt og det blåste. Jeg hørte skritt bak meg. Noe i mørkt. Jeg begynte og gå fortere og h*n i mørkt fulgte like fort med. Jeg så meg fram og tilbake hele tiden. "Hei" sa noen foran meg. Jeg skvatt til bitte litt. "Omg du skremte meg" sa jeg til jenta. Plutselig kjente jeg en hand rundt munnen og den andre rundt midja. Jeg prøvde og hyle, men deg gikk ikke. Jeg kjente noe stikke i venstre arma mi og jeg sovnet.
Jeg våknet i et rom. Det var mørkt her. Det eneste som gjorde det lyst var solen som skimte mellom gardinene. Jeg var bundet fast. NAKEN!! Jeg så meg rundt i rommet ganske morderne med fin oppreist seng. Og to store skap. Jeg prøvde og vri meg løs.
"Våken allerede" sa en ganske så kjent stemme hørtes ut som det var en kjendis som Eide den.
Jeg snudde hodet for og se hvem det var. Martinus Gunnarsen!
"Ånei ikke di teite tvillingene"
Selv syntes jeg de var kjekke, men jeg var ikke fan.
"Det kan straffe seg en annen gang. Klær finner du i skapet. Kom ned om 5 min"
Han løsnet tauene mine. Jeg gikk bort til det skapet han hadde pekt på. Det var dritt mange klær der, men hvordan vet han min størrelse. Jeg tok på meg en stram bukse og en vin rød t-skjorte.
Jeg lukket døren bak meg. 'Martinus & DN'sto det på døra. Hvordan kan han mitt navn? Ting surret rundt i hodet mitt.
'Marcus & linnea' 'Marius & Kristine' 'Johannes & Miriam' 'Fredrik og Malin' alle dørene var markert med navn. Det betyr at det bor flere her.
Trappen var helt i enden. Jeg gikk ned den. Den var fin og grå. Jeg kom ned i en gang. Skoene sto fint plassert og jakkene var sortert etter farge. Jeg gikk inn til en stue. En stor sofa med en gigantisk TV. Jeg gikk videre. På kjøkkenet sto alle sammen.
"Velkommen" sa Martinus og klemte meg. "Stopp" sa jeg og prøvde og dytte han unna. Han var mye sterkere enn meg. "Vi skal gå igjennom noe" sa han og smilte.
Han hadde fortalt alt om at de hadde spionert på meg og regler. Jeg måtte spise opp maten. Det var ikke lovt og si noe stygt. Jeg kunne ikke rømme og jeg måtte høre på hva Martinus sa. Visst ikke fikk jeg straff.
Vi satte oss ned. Jeg må bare bryte den mat regelen. Tanken på at jeg hadde spiseforstyrrelser gjorde meg kvalm fordi jeg kom til og få straff.
"Spis maten din" sa Martinus.
"Jeg er ikke sulten" mumlet jeg og skjøv tallerkene fra meg.
"Hva var det du sa" han la gaffelen ned igjen.
Jeg så opp på han, øynene hans var ikke serlig bilde. Han hørte hva jeg sa, men ville sikkert jeg skulle si noe annet.
"Du hørte hva jeg sa" jeg så sint på han tilbake.
"Du har en straff til etter middagen"
Jeg skjøv meg fort fra bordet.
"Sett deg ned" han brølte høyt og var raskt opp.
"Beklager så mye da jeg kan ikke noe for at jeg har spiseforstyrrelser" jeg angret med en gang på hva jeg hadde stått og ropt i ansiktet hans.
Jeg snudde meg og løp opp. Jeg satt meg inn til en veg. Tårene rant de ville liksom ikke stoppe uansett hvor mye jeg prøvde.
*bank bank* jeg tørket tårene.
"Kom inn" sa jeg og snufset
Inn døra kom Linnea. Hun smilte skjevt og stilte seg foran meg.
"DN går det bra jeg vet det er tungt for deg" sa hun og satte seg ned
"Det går fint jeg bare..." jeg begynte og gråte
"Jeg skjønner" hun la hodet mitt på skulderen sin
Hun lot meg gråte ferdig. Jeg bare lå der og hørte på pusten min. Den var tung.
"Det er faktisk ikke så ille og være her visst du blir vant til det"
Jeg var raskt opp med hodet og så rart på henne.
"Slapp av det går fint" hun smilte.
"Hvordan er martinus" spurte jeg.
"Han er den strengeste og aggressiveste av de alle han er kjefen, men han kan være snill"
Jeg nikket forsiktig. Hvordan i helsike kan jeg ha så uflaks at jeg blir kuddnappet? Og ikke minst jeg får kjefen.
Vi var på vei ned trappen. Nederst sto Marcus og ventet på henne.
"Han er sur" sa Marcus og lo
"Haha morsomt" jeg sendte han et stygt blikk.
"Hadde jeg vært eiern din hadde du fått straff nå så bare pass deg jeg kommer til og si fra" han hadde presset meg opp mot veggen.
YOU ARE READING
Black mirror
FanfictionDN er ikke akkurat den jenta som holder kjeft når hun burde ikke akkurat den som liker og vise følelsene sine heller. DN er ei jente som har et talent. Fotball. Mange tror hun jukser eller noe. Mange liker ikke og spille med henne fordi hun er for g...
