Hei

15 0 0
                                    

Jeg hater mamma og pappa! De hører ikke litt på hva jeg sier! Jeg får ikke ri! Ikke en gang i uka en gang! Jeg blir faktisk forbanna, av at mamma og pappa skal være så utrolig redde for dyr! De er til og med skvetten over katten vår Knurre! Knurre! Den som er så fin, den er jo til og med hvit og biter aldri. Ikke rart jeg ikke kan få ri da...
Jeg gikk inn på kjøkkenet, Knurre sitter å stirrer på meg når jeg lager iskrem. Jeg tenker at selve iskremen er den næringsrike masken, og at tutti fruttien er deilig kraftfôr. Jeg tar litt popkorn ved siden av og later som om det er ferskt høy.
Jeg liker å tenke at jeg lager mat til min egen hest, fordi jeg vet jeg aldri kommer til å få en...
Jeg setter meg ned ved spisebordet og fantaserer hvordan livet ville hvert med hest. Jeg legger hodet mitt ned på bordet og bare ser på iskremen og popkornet. Knurre tar sats og hopper opp på bordet ved siden av meg. Jeg vender hodet mitt mot Knurre.
"Ja da Knurre, du kan få være gårdskatten om du vil" sier jeg og ler.
Jeg løfter Knurre og koser med han på fanget mitt. Nå maler han.
Plutselig hører jeg mamma storme inn døren.
"Åh gid a'meg! Nå kommer vi for sent til fiolin timen!!" Sier hun stressfult.
Jeg hater fiolin, det er bare unødvendig å bruke penger på slikt tull syntes jeg.
"Mamma... Du vet jeg hater fiolin" sukker jeg.
"Ja men jenta mi, du er jo så flink!" Skryter hun.
"Kan jeg ikke bare ri i stedet?" Spør jeg.
"Nei nei nei nei!" Utbrøt hun.
"Ja men hvorfor ikke, det er jo det jeg vil!" Sa jeg.
"Maya! Denne diskusjonen er ferdig." Svarer hun strengt.
"Nei, vet du hva? Dette gidder jeg ikke mer" jeg finner tursekken min og pakker kart, lighter, GPS , mat, kamera, notatbok og litt ekstra klær, pluss mobilen min så klart.
"Hvor har du tenkt deg?!" Spurte hun meg med et forskrekket blikk.
"Tur" svarte jeg.
"Er du gal?! Fiolin starter om 45 min!"
"Vær så snill å glem fiolin, jeg gidder ikke har jeg sagt." Sa jeg, jeg slengte på meg sekken og smelte igjen døra.
Jeg løp opp mot skogen og tok bilder av de elegante bladene med søte små marihøner på. Plutselig hører jeg et knegg. Først tenkte jeg at det bare var jeg som forestilte meg ting, men jeg skiftet mening etter jeg snudde hodet.
-------------------------------------------------------
Tusen takk for å ha lest dette 😂 jeg er ganske ny her, men jeg elsker å skrive historier. Har masse ideer i bakhodet om flere historier også, men nå holder jeg på med denne 😌 vet, litt kort kapittel 😂
Kapittel 2 er ute 5. Februar ❤️
Legg gjerne en kommentar om hva du syntes og hvis det er ting du lurer på! Leser alle 💕 svarer også 💕

LynetTahanan ng mga kuwento. Tumuklas ngayon