Hestebok 1

~Stallen ~

Pling pling!
Julia bråvåknet, hun var så trøtt så hun orket ikke sjekke mobilen! Det var kjempelyst ute og klokken var 09:30 men hun la seg for og sove igjen.
Pling! Det plingte i mobilen igjen.
Denne gangen reiste Julia seg opp fra sengen og sjekket mobilen som lå på nattbordskuffen. Da så hun at bestevennen Isra hadde sendt melding fem ganger, Julia ble litt irritert, hun skulle akkurat gå tilbake til senga og legge seg under den varme dyna da hun skjønte hvorfor Isra sendte så mange meldinger! Hun og Isra var jo stallvakt idag.
Hun løp bort til skapet og slang på seg stalltøyet! Hun skulle vært i stallen for en halvtime siden, hun begynte og stresse og løpe rundt for og finne skoene og husnøklene.
Julia spiste ikke frokost, hun og Isra kunne ordne mat senere i stallen.
Hun slang seg på sykkelen og syklet det forteste hun kunne, heldigvis tok det bare fem minutter og sykle fra huset til stallen og siden Julia bodde på landet var det ikke akuratt mye trafikk.
Hun syklet fort nedover veien og glemte og se seg for når hun krysset den lille traktorveien, heldigvis kom det ingen traktor. Hun syklet opp den lange bakken mot stallen.
Når julia syklet inn på gårdsplassen ved stallen sto Isra og ventet.
- Beklager ropte julia, mens hun parkerte sykkelen.
- Det går bra, sa Isra og smilte! Nå som begge to var i stallen måtte de begynne jobben.
Alle hestene ble tatt ut og fôret. Når hestene sto ute og spiste mat i paddockene, skulle Isra og Julia møkke, de satte på radioen og begynte og møkke mens de sang. Sånne helger som dette elsket Julia.
- Vi kan jo ta med oss Mikki og Amanda på tur etterpå, sa Isra.
- Ja, vi kan jo ri til butikken, jeg har jo ikke spist frokost, sa julia og lo.
- Ja da gjør vi det, men husk at vi har dressurtrening kl fem.
Isra og Julia ble ferdig og møkke og de gikk og hentet hestene de skulle ri på tur.
Mens Julia sto og pusset hørte hun Isra sin fortvilte stemme fra salrommet.
- Nei! Jeg glemte skapnøkkelen hjemme!
- Jeg har en reserve her, ropte julia tilbake.
- Dagens helt! Svarte Isra.
De to jentene ble ferdig med og sale opp og gikk ut av stallen, når begge hadde kommet seg opp på hestene begynte de og skritte på ridestien.
Når de hadde ridd i 5 minutter begynte de og trave opp skogsveien, det var ingen der så de fattet galopp og hestene fikk gallopere fort opp bakken. Når de var på toppen kunne de se butikken noen hundre meter foran seg, så de sakket av til skritt.
- Det var kjempegøy, sa Julia!
- Ja, hestene fikk løpt litt også.
De kom fram til butikken og der sto det noen mennesker og så rart på dem, Julia følte seg litt flau for det var vel ikke så ofte det kom hester ridende til butikken. Isra gikk inn på butikken for og kjøpe is mens Julia sto ute og passet på hestene.
Fem minutter senere kom Isra ut av butikken med brus og iskrem i hånda.
- Jeg spanderer sa Isra.
- Tusentakk, svarte Julia mens hun steg opp på Amanda.
Begge to kom seg opp på hestene og de begynte og skritte tilbake mot stallen mens de spiste is og drakk brus, Julia klarte og søle brus på ridebuksa så hun ble helt klissete.
Isra så på klokken og oppdaget at klokken nesten var 15:15 så de måtte kjappe seg mot stallen. De fikk hestene i en kjapp skritt så de skulle rekke og komme hjem i tide slik at de rakk og fore hestene og ta dem inn før dressurtrening.
Når de hadde kommet seg ut av skogen og nesten var ved stallen så de at stalljentene hadde kommet og heldigvis hadde de begynt og ta inn privathestene.
- Hvem skal du ha på dressurtrening spurte Isra.
- Tenkte vel å ta Chiraq, du da?
- Sunny!
Jentene rei inn på gårdsplassen og hoppet av hestene og tok dem med inn i stallen igjen, hestene var svette etter turen til butikken så stalljentene fikk spyle dem mens Isra og Julia gikk for og hente hestene de skulle bruke på dressurtreningen, de hadde dårlig tid så de småløp mot paddockene. Når de var fremme ved paddockene kunne de høre det glade vrinsket til Sunny fra den nederste paddocken. Begge jentene fikk tak i hestene ganske fort så det tok ikke langt tid før hestene sto bundet i stallgangen og hadde på seg sal og hodelag. Julia og Isra var fem minutter forsinket så de måtte kjappe seg ut på banen.
Ridetreneren dems Marina var ikke akuratt den personen som likte og vente på elevene sine, men hun var hyggelig likevel og tok det med et smil når jentene kom ned på banen.