Plutselig stå jeg midt i midten av en skog. Den samme skogen som tilbake hjemme i Distrikt 12. Den samme skogen som jeg og Gale brukte å jakte i sammen. Trærne er høyere oppe enn noen sinne. Det er så mørkt og tåkete at jeg så vidt ser noe. Jeg snur meg rundt. Det er ingenting annet en skog. Bare skog. Høye, mørke trær som står stille og venter på at vinden skal blåse på dem. Jeg kan kjenne den kalde vinden kollidere med min kalde, tørre hud. På ryggen kjenner jeg pillene gå fra side til side, mens jeg snur meg. Buen i hånden min er like kald som vinteren.
I det øyeblikket kommer katten til Primrose, Buttercup foran meg. Uten at jeg rekker å reagere, begynner den å bli svart. Blek svart. Like svart som natten. Like svart som døden. Halen lyser, sterkere enn en stearinlys som lyser gjennom mørke. Livets lys. Den ser på meg med de store mørke pupillene plassert midt i den grønn-gule regnbuehinnen. Det virker som om den stirrer rett inn i sjelen min. Som om den prøver å fortelle meg noe.
Ute av det blå kommer en fugl flygende gjennom tåken forbi meg. Forbi ansiktet mitt. Forbi øyene mine. Det lander på et stort tre som står foran meg. Jeg skjærer meg gjennom tåken og går mot den, og Buttercup følger etter. Nå som jeg står ved treet, ser jeg opp mot den. Den tilter hode sitt ned og ser mot meg. Samme øyeblikk, kommer det en lyd fra langt borte. Et plyster. Fuglen reagerer på lyden og synger etter. I den samme tonen, og den samme rytmen. Da forstår jeg at det er en spottekråke. Men hvorfor er den alene?
«Hjelp!Katniss! Hjelp» hører jeg Rue sin stemme i det fjerne, uten noen andre tankerbegynner jeg å løpe mot stemmen. Jeg kjemper mot tåken og løper mot stemmen.«Hjelp!». Buttercup med den lysende halen er rett bak meg, løpende med meg. ZikZak gjennom skogen, mellom trærne løper jeg med et dunkende hjerte. Jeg stopper for å se meg om. Men katten stopper ikke, den fortsetter å løpe fremover. Jeg løper etter den. Gjennom den store skogen skinner det et lys som trefferansiktet mitt. Akkurat når jeg skulle til å dekke til øyene mine fra lyset,forsvinner lyset og Rue kommer til syne, rett foran meg. Hun ser på meg med de store mørke brune øyene og munnen halvveis åpen. Rett der og da begynner Buttercup å få sin opprinnelige farge, oransje-brun. Etter det slukner lyset i halen.
Slutt
