Kap. 1

15 1 0
                                        

"Hva fikk du på engelskprøven?" roper Rebekka. "En strålende sekser!" Vi fikk tilbake prøven som vi hadde i mars, og nå er det juli! Lærerne er så treige! "Vil du bli med meg til stranda og møte kjæresten min og de andre?" spør Rebekka. "Nei, jeg må hjem å hjelpe mamma med et eller annet" svarer jeg. Egentlig skal jeg ikke det, men jeg skal ta en omvei for å se om jeg ser den superkjekke gutten! Håper han ikke går med vennene hans, de er bare sykt teite! Jeg sier hade til Rebekka og går rundt hjørnet av skolen for å vente å se om jeg ser gutten, så jeg kan gå bak han.

Gutten kommer alene. Han ser på meg og smiler. Hva skal det liksom bety? Han kan ihvertfall ikke like meg, det er umulig! "Hei, jeg har sett du gå denne veien. Skal vi ta følge?" spør han. "Snakker du til meg?" svarer jeg forbauset. "Ja" sier han og smiler. "OK, greit". Jeg kan ikke tro at han faktisk vil ta følge med meg! Vi begynner å gå langs veien. Det tar noen minutter før jeg må bryte stillheten. "Går du siste året?" spør jeg. "Ja, gjør du?" svarer han. "Yes". "Jeg begynte etter jul. Det er litt rart at vi ikke har noen timer sammen," sier han. "Ja, forresten heter jeg Mina," sier jeg og mister mobilen ned på bakken. "Jeg he... Jeg tar den," sier han og smiler. Smilet hans er bare så søtt! "Vær så god. Den fikk heldigvis ingen riper. Ja, jeg heter Tom. Tom Cruise" sier han og gir meg mobilen. "Jeg skal inn her, men det var hyggelig å ha noen å gå hjem sammen med. Vi burde gjøre dette oftere. Vi kan møtes i morra. Her kl. 08:10, kanskje?" spør Tom. "Ja, det kan vi. Hade," sier jeg. Han vinker og smiler. Dette må være en drøm! Lurer på hva som skjer i morra...

I love him, but I don't know himStories to obsess over. Discover now