Labyrinten

Døren

Plustselig våknet jeg, jeg visste ikke hvor jeg var eller hvordan jeg hadde kommet  hit. Det siste jeg husker fra i går var at jeg var redd siden der var skumle skygger ute.

Da det begynte å bli lyst, så jeg at jeg lå rett foran en stor grønn dør. Når jeg snudde meg rundt, var det eneste jeg fikk se var noen så store trær at jeg ikke engan fikk sett slutten.

Jeg ville egentlig vekk herfra, men jeg innså at den eneste muligheten min var gjennom den store døren. Jeg gikk  bort til døren å tok forsiktig på den, men det skjedde ingen ting. Jeg tokk enda en gang på den, men det skjedde heller ikke noe denne gangen.
Jeg ble lei av at det ikke skjedde noe så jeg begynte å banke intenst å rope høyt, men det hjalp ingen ting. Tilslutt ga jeg opp.
Jeg sank ned å lente med mot den store døren å lot alle tankene bare surre rundt i hodet på meg. Plutselig hørte jeg et stort smell og kjente jeg at jeg falt bakover å datt i baken.  Da jeg snudde meg merket jeg at døren hadde gått opp!
Jeg ble så glad at jeg ikke kunne tenke på noe annet! Jeg som allerede hadde gitt opp håpet bare etter fem minutter på at jeg noen gang skulle kome meg ut! Men det viste seg at jeg ikke skulle dø her alene likevell! Jeg røyste meg opp på de tynne bena mine å gikk inn den store døra. Jeg begynte å gå innover å bare et sekund etter hørte jeg at noe smelte hardt igjen bak meg.
Jeg var ikke i tvil om hva det var som hadde luket seg. Å når jeg snudde meg var det akkurat det jeg trodde, døra hadde nemlig luket seg.
Det spilte egentlig ingen rolle siden jeg uansett hadde planlagt å komme meg gjennom denne døren.
Jeg fortsatte å gå videre å det var skumlere en jeg trodde det skule være.
Jeg møtte på mange skumle hodeskaller å skjeletter der jeg gikk på den ensomme stien.
Jeg var ganske sliten av all denne gåingen,men jeg kunne ikke stoppe opp mitt på denne skumle veien, så jeg fårsatte videre.