Det er siste dagen av sommerferien og jeg sitter å nyter solen ute. Tenker på hva som vil skje når skolen starter igjen. Kommer jeg fortsatt til å være populær?
Hvorfor spør jeg egentlig om det? Selvfølgelig vil jeg det. Jeg var en av de mest populære jentene på hele skolen. Alle så opp til meg. Mitt lange brune hår og mine kastanje brune øyne får alle gutter til å falle og gjør alle jenter sjalu. Likevel har jeg aldri hatt en ordentlig kjæreste. Greit, jeg har vært sammen med mange gutter, men det har liksom aldri føltes helt riktig. Jeg kan velge hvilken som helst gutt på hele skolen, men jeg vil ikke ha noen av de. Men det var bare ungdomsskole gutter. Det jeg trenger er en eldre type. En mer erfaren. En som ikke alle i klassen har vært på. Some fresh meat. En som alle andre kan være sjalu på. En som alle vil ha. Men hvordan kan jeg få det? Jeg kjenner da ingen som er eldre. Eller jeg vil jo det når jeg begynner på videregående i morgen. Da er det en plan! Nå må jeg bare skrive det i dagboka så er alt klart! (ahah)
Etter å ha skrevet i dagboka om mine fremtidige planer for videregående gikk jeg inn på badet og skiftet. Jeg puttet håret opp i en fin, stram hestehale, fjernet sminken og skiftet til treningstøy. Jogging er tingen. Halvveis ned trappa fant jeg fram mobilen og gikk inn på Runkeeper appen. Satte på Gym spillelista på Wimp, mens jeg tok på meg skoene og gikk ut døra. "Activity started" hørte jeg gjennom øreproppene før Acid Rain av Alexis Jordan kom på og jeg begynte å jogge. Det går ikke fort , men man brenner mer kalorier når man jogge enn når man går. Det er ikke så mange mennesker ute nå. Mesteparten slapper vel av og nyter den siste dagen av sommerferien. I morgen er det tilbake til slaveriet.
Jeg jogget et lite stykke til før ser jeg en person. Han jogger han også, kleint. Det er alltid kleint å møte på andre som jogger, eller han jogger ikke, ser mer ut som han løper. Han nærmer seg og jeg jogger fortere. For å imponere selvfølgelig. Han ser eldre ut, blondt/brunt hår, blekt ansikt og veldig kjekk. Han kommer enda nærmere, å gud tenk om han legger merke til at jeg stirrer. Jeg ser fort ned. Men nå han kommer rett foran meg ser jeg opp. Hello McDreamy. Lurer på hvor gammel han er?
Rett før han løper forbi meg ser han også opp, øynene våre møtes og vi smiler til hverandre. Nydelige og sjamerende øyne og et perfekt smil, need i say more?
Men like før jeg hadde studert han ferdig var han forbi. Skal jeg snu meg? JA! Og jeg gjør det. Uhh, dat ass. Han gjør tegn til at han også kommer til å snu seg og jeg snur meg fort tilbake, tar større steg og stammer rumpa. Jeg ser han runde en sving i sidesynet og senker farten til gåing. Han er perfekt for mitt lille prosjekt. Mon tro hvor gammel han er, maks 2 året? Hope so.
Han må være ny her. Jeg har ikke sett han før, og jeg vet hvem nesten alle er. Selv om jeg ikke alltid viser at jeg gjør det. Det er pga. imaget. Må jo tenke på det og.
Den neste timen ute gikk på å tenke litt på morgendagen og denne mystiske gutten. Hvordan kommer jeg til å fullføre prosjektet mitt? Det blir vel egentlig ikke så vanskelig?
-------------------------------------------
Dette er da første kapittel-ish av en ny fan-fiction. Say whaat? Håper dere liker den og fortsetter å lese. Skal prøve å være flinkere til å legge ut nye ting oftere enn den jeg skrev om Isac Elliot :)
YOU ARE READING
The Beauty and The Beast (The Fooo Conspiracy)
FanfictionEn upopulær gutt på jakt etter kjæreste og en populær jente med et prosjekt. Hvordan vil det gå når disse møtes? Les og finn ut.
