Når jeg ligger ved deg, med min hånd på din kjake og min tommel stryker ditt myke kinn, så ser jeg i dine mørke, blanke øyne. En nattehimmel av et skinnende mørke.
I blankheten av natten ser jeg en mann. En mann som smiler og stryker over ditt kinn. Plutselig får jeg øyekontakt med han. Han ser ut som den lykkeligste mannen jeg har sett. Det er først da jeg stirrer inn i mannen i dine øyne sine øyner, at jeg ser deg.
