Drittsekk tvers gjennom

2) En del av gjengen

Gjennom Emmas øyne.

Hvorfor var jeg så himla nervøs? Kanskje var det det faktum at jeg for øyeblikket ble stirret på av flere titalls elever som så på meg med dømmende øyne, eller at jeg ble usikker på om jeg faktisk husket å ta på bh, eller kanskje hadde jeg glemte å ta på buksen. Bare for å være sikker så tok jeg en rask titt ned, buksen var på plass, og med en liten vridning og litt wiggling kjente jeg at bh'en var der den også. Da var jeg nok nervøs fordi alle stirret på den nye jenta, altså meg. 

Den ene foten foran den andre, og gjenta. Det var faktisk ganske kleint, jeg gikk der ene og alene mens elevene som på hver side av meg inntil skapene mens de stirret på meg mens jeg gikk forbi. Hvor klisjé kan det få blitt?

Jeg visste heller ikke hvor jeg skulle gå, men jeg regnet med at det var noe informasjon eller en skranke på denne skolen. Tante hadde forklart meg litt om fagene som var her og litt her og litt der, men hun burde absoutt ha tegnet opp et kart til meg.. Heh...

Det verste var at folk ikke sluttet å stirre heller, men det de faktisk sluttet med var å gjøre tingene de holdt på meg. De stoppet å snakke, stoppet å lete i skapene og stoppet å se på mobilene, oppmerksomheten deres var fullt og helt rettet mot meg. Men til min glede kom en av jentene som stod der å frem til meg og slo følge.

"Hei! Camilla her." Hun smilte til meg.

"Emma." Jeg smilte tilbake. Hun var utrolig pen og hun hadde en utstråling som gjorde at jeg likte henne med en gang. 

"Hvordan føles det, det å være ny?" Hun tok et blikk på alle som stirret.

"For øyeblikket føles det ikke veldig bra." 

"Det går nok over, folk er bare nysgjerrig. Det var sånn med alle de nye rett etter sommeren, men når du kommer etter 1 måned får du hele gjengen over deg." Jeg nikket, hun hadde et poeng. 

"Hvorfor kommer du nå først, egentlig?" Fortsatte hun. Jeg var på vei mot informasjonen, noe hun tydeligvis skjønte fordi hun ledet meg i en annen retning. 

"Litt trøbbel på hjemmefronten." Jeg ville ikke gå enda dypere i det akkurat nå.

"Say no more." Heldigvis skjønte hun tegningen. Da vi ankom målet snakke jeg med damen bak disken, hun ga meg hefter og blokker, papirer og det ene og det andre. Før jeg rakk å ta en titt på noe som helst av det, snappet Camilla et av arkene ut av hånden min, timeplanen.

Hun skannet fort over det, mumlet litt til seg selv før hun ga det tilbake til meg.

"Vi har to timer sammen. Noen har du med Erik og Marius, men noen er du alene i.." 

"Okei, for det første, hvem er Erik og Marius? Og for det andre, hva mener du med alene? Spurte jeg forvirret mens jeg så på timenplanen min. Den forrige skolen min hadde mailet over timeplanen min og fagene mine fra før, slik at jeg fikk de samme fagene. 

"Erik og Marius er de jeg henger mest med. Du blir å like dem! Nei altså, du finner deg jo alltids venner. Men man har jo dem man er mest og liker best og slikt, hvis du skjønner?" Jeg nikket, jeg gjorde jo det. På min forrige skole var det noen jeg var mye med, og da jeg ikke hadde de i klassen min var det litt sånn, "Tja, hva skal jeg gjøre nå.." 

 "Så, Erik og Marius?" Hun nikket mens hun dro meg gjennom gangen. 

"Jepp!" 

"Ingen background story?" Spurte jeg overrasket.

"Er ikke så mye å vite, egentlig. Vi ble alle tre kjent her første skoledag da vi startet her og vi har egentlig vært venner siden det."

"Og dere har klart å bare være venner?"