Is it okay?

✖️Del 40 - I ET FORHOLD✖️

•••

25. Februar 2018
Klokka 21:12

~ Majas Perspektiv ~

"Pappa, hva gjør du her?" Jeg rister oppgitt på hodet, og snur meg mot han.

"Jeg fikk nettopp melding av mamma om å plukke deg opp. Du har fått besøk hjemme" svarer han og vifter med bilnøklene.

"Og hva har det med Martinus å gjøre?" Jeg ser bort på jentegjengen som står å veksler blikk med hverandre.

*Hvorfor hylte de i stad?*

"Bare hopp inn i bilen, mamma venter på oss" sier pappa og prøver å komme bort fra spørsmålet mitt. Jeg skal til å stille det igjen, da jeg blir avbrutt av en lys stemme.

"Kan vi ta bilde med deg Mr. Olsen?" spør hun pene jenta han, og jeg kan ikke noe for å fnise smått.

"Nei takk. Kjenner du disse jentene?" spør han meg, og vender ryggen mot jentene. Jeg rister på hodet, før vi går mot bilen.

*Takk og lov for at jentene ikke følger etter*

•••

"Hei Maja!" roper lillesøstra mi, Leli, fra overetasjen, og stormer ned trappene med et stort glis om munnen. Leli er tre år yngre enn meg, men nesten like høy som meg.

"Gjett hvem som er her!" utbryter hun og klemmer hardt rundt meg. Jeg stønner irritert og drar henne fra meg. Jeg skal til å spørre hvem som er her, da mamma kommer inn i gangen.

"Hei vennen, kom inn på kjøkkenet du, vi har gjester" smiler hun og nikker med hodet i retningen kjøkkenet ligger i. Både pappa og jeg tar av oss yttertøyet og går inn på kjøkkenet. Øynene mine sperres opp og jeg kjenner jeg må holde pusten for å holde meg rolig.

"Hei Maja" utbryter en kjempe glad Marcus, og stormer mot meg. Jeg åpner armene og han trekker meg inn i en god klem. Jeg trekker inn den gode duften av Gunnarsen, og smiler svakt for meg selv.

"Jeg har savnet deg" hvisker han mykt inn i øret mitt, og hårene på armene mine reiser seg. Jeg trekker meg ut av klemmen og smiler stort, før jeg flytter blikket til resten av gjestene. Gerd Anne sitter på en stol og smiler et "hei" smil, samme gjør Kjell Erik, som sitter ovenfor henne.

Jeg skal akkurat til å spørre hvor Emma er, når jeg kjenner to små hender sildre seg rundt hoftene mine. Jeg bøyer meg ned og klemmer Emma tilbake.

"Hei snille Maja" smiler hun til meg, etter jeg har trukket meg ut av klemmen.

"Hei søte, lille Emma" smiler jeg tilbake og klapper henne forsiktig på hodet.

"Jeg er ikke liten" sutrer hun og legger armene i kors over brystet hennes.

"Du vil alltid være søte, lille Emma for meg" ler jeg og retter meg opp igjen. Emma løper tilbake til plassen sin ved bordet, og fortsetter å leke med barbie dukken hun har tatt med seg fra Trofors.

Mamma og Pappa smiler stort til meg, før de setter seg ved bordet. De starter raskt en ny samtale med Gerd Anne og Kjell Erik, som handler om guttene og jeg.