Is it okay?

✖️Del 8 - GUTTAS STORE DAG✖️

•••

14. November 2017
Klokka 07:00

~ Majas perspektiv ~

Ingen av Marcus eller Martinus hadde kontaktet meg i går, så jeg tenker de har glemt meg. Jeg er jo bare en fan...?

Så nå er jeg altså på vei til matsalen. I dag er guttas store dag, og jeg må være tidlig ute. Jeg smører meg 4 brødskiver med gulost og paprika, og to med peanøttsmør. Pakker dem inn i matpapir og stapper pakkene opp i konsert sekken min. Frokosten tar jeg senere.

Jeg går ut døra til hotellet og ut på gata. Går over veien og finner Madison Square Garden foran meg. Setter meg ned innenfor gjerdene og venter på at konserten skal starte. Noe som er over 12 timer til og jeg er overraskende nok den eneste som er her.

"Hei!" Jeg snur meg og får se Martinus stående foran meg. Jeg spretter opp fra bakken og gjør det alle MM'ers gjør, gir han en klem.

"Hva gjør du her?" Han trekker seg ut av klemmen.

"Skulle til å gå inn, men så deg sitte her alene"

"Det er det alle fans gjør. Sitter ute i kulden, timesvis for å se idolene sine"

"Her" Han rekker meg en liten lapp.

"Etter konserten møter du meg der" Jeg nikker før jeg trekker fram telefonen min.

"Bilde?"

"Selvfølgelig" smiler han før han tar imot telefonen min og setter på film. Kysser meg mykt på kinnet før han trekker seg unna.

"Husk" sier han og peker på lappen. Jeg nikker før han gir meg enda en klem og han går inn på konsertområdet. Først da ser jeg hva det står på lappen. Det er en backstage billett. Vanligvis ville jeg begynt å skrike og hylgråte, men jeg har vært såpass nærme Marcus & Martinus at dette er ingenting i forhold.

Klokka 19:46

Jeg trekker pusten dypt og kjemper om luft. Jentene bak meg presser meg opp mot gjerdet mens de hyler. Gutta står oppe på scenen og holder på med å synge "bae".

Jeg prøver å si ifra til vakten som står bare noen få meter unna meg om at jeg trenger vann, men han hører meg ikke gjennom alt bråket. Ser meg heller ikke. Hjertet mitt slår i hundre og samme gjør armen til den plagsomme jenta bak meg.
*Ikke min feil at hun er lavere enn meg*

Marcus & Martinus har tydeligvis gått ned fra scenen for å ta publikum i hendene. For det siste jeg ser er en uklar Martinus som synger til meg.

•

Jeg åpner øynene sakte og får se en uklar skikkelse foran meg som bare blir mer og mer tydeligere.

"Går det bra?" Jeg ignorer spørsmålet til hvem det nå er og fokuserer heller på å få synet tilbake. Jeg legger merke til musikken som strømmer ut av noen få høyttalere og skjønner fort at jeg er backstage.

"Konserten er snart ferdig, så det er ikke noe vits i at du går ut igjen nå" sier en mannlig stemme, som jeg nå ser er Jon sin.

Faen i helvete! Selvfølgelig måtte jeg besvime på akkurat denne konserten. Guttas viktigste!

Jeg skotter bort på åpningen og ser Kjell-Erik står og holder rundt Gerd Anne mens de ser på barna sine. Tenk hvor stolte de er.

Musikken slutter og hyl strømmer inn til backstage området.

"Thank you so much!" hører jeg Marcus rope i mikrofonen og kjenner tårene presse på.

"Går det bra?" spør Jon igjen og jeg snur ansiktet mitt mot han og nikker.
*Selvfølgelig går det ikke bra! Jeg har gått glipp av guttas stor drøm for faen!*

"Jeg henter litt vann til deg, jeg" mumler han før han går vekk fra meg. Jeg setter meg opp og ser at Marcus & Martinus løper inn på backstagen og klemmer foreldrene sine. Emma løper opp på scenen og begynner å danse.

*Har bra utsikt* tenker jeg for meg selv og smiler selvsikkert, men ler fort av tanken på at jeg har utrolig dårlig humor. Noe som får Martinus til å småjogge bort til meg.

"Jeg mente ikke at du skulle komme før konserten er ferdig" ler han mens han setter seg ned ved siden av meg.

"Hva skjedde?"

"Hylende jenter. Pressing. Vakter som ikke ser deg. Det vanlige konsert livet" mumler jeg og smiler skjevt. Jon kommer tilbake og rekker meg et glass vann med et smil om munnen.

"Kjenner dere hverandre?" spør han nysgjerrig. Jeg skal akkurat til å si nei da Martinus svarer:

"Ja" med et stort glis. Jon nikker, før han går til en av de andre jentene som er bevisstløse.
*Jeg er tydeligvis den første som våknet*

Jeg begynner å smile da tanken på at jeg kjenner selveste Martinus Gunnarsen kommer opp i hodet mitt. Eller kjenner og kjenner da men.

"Hva smiler du av?" spør gutten foran meg, og jeg rister på hodet og snur meg vekk fra han.

"Fortsett. Jeg liker smilet ditt" Han snur meg tilbake mot han, ved å legge handflaten sin mot det ene kinnet mitt. Trykker tommelen sin lett mot det.

"Martinus"

"Hysj... Bare... Hysj" mumler han stille og lener seg nærmere mot meg. Jeg nikker og tar tak i hånden hans. Hånden jeg har drømt om å holde i flere år. Martinus her helt oppi ansiktet mitt nå og øynene våres stirrer intenst på hverandre.
*Skal han kysse meg?*

"Maja! Hva gjør du her?" Marcus kommer stormende mot meg og gir meg en klem, helt uten forvarsel. Jeg klemmer litt klønete tilbake og smiler skjevt.
*Tenk om Martinus faktisk skulle kysse meg!*

"Ehm. Nei tenkte bare stikke innom!" svarer jeg lekent.
*Uff humoren min er så dårlig*

"Hun besvimte" mumler Martinus småirritert. Marcus nikker på hodet før han legger merke til en jente som sitter å gråter på gulvet.

"Enda en som har våknet da" sier Martinus og reiser seg opp. Gir meg et tegn på at han kommer tilbake snart, før han går mot jenta. Noe som bare får henne til å hyle enda mer.

*Tenk om Martinus Gunnarsen skulle kysse meg?!*
-
-
-
-
-
~ Spis en potet ~
Whuuuut? Nesten 800 reads allerede? Ily ;*

Tror jeg begynner med to deler i uka, neste uke :)

Stay Nice og ta på godt med solkrem, mine små poteter :)

(: V & C :)

Ord: 1029