7. Vetrinærens diagnose

42 3 2
                                    

"Denne runden deres er det merkligste jeg har sett!" begynte vetrinæren "Det er en tøff hingst du har her. Skulle tro at han ikke hadde kunnet stå nå, men dere var heldig." Jeg kjente at håpet begynte å vokse inni meg. "Det var bare en liten forstuelse."

De andre var kommet nå, og vetrinæren fortsatte:

"Om to ukers tid kan du nok begynne å ri han på korte skritteturer, men nå bør du holde ham rolig i noen dager før du begynner å leie ham på tur hver dag. I mellomtiden smører du på denne salven tre ganger om dagen." sa han og ga meg en liten boks med salve. "Jeg skal snakke med den faste vetrinæren deres, så får han følge med og gi dere nærmere beskjed." avsluttet han.

"Betyr det at vi kan fortsette på stevner som før?" spurte jeg håpefull.

"Jada, uten problemer, om en seks-sju uker kan du nok hoppe like høyt som vanlig."

Det gikk plutselig opp for meg hva han nettop hadde sagt. Storm ville bli helt frisk igjen om bare noen uker! Jeg ble faktisk så glad at jeg løp bort til Lucas og kastet meg i armene hans. Jeg gråt av lettelse. De fleste tror vel at jeg overdriver, men jeg er forferdelig glad i Storm. Jeg hadde virkelig trodd at han måtte avlives.

Lucas's POV:

Det var godt å holde rundt Jenna, og tenk hun valgte MEG, meg til å trøste henne og nå meg til å, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. 

Jeg ville bare at dette øyeblikket skulle vare evig ... Så trakk hun seg fra meg, jeg så at hun rødmet.  Kanskje hun faktisk hadde følelser for meg, kanskje det kunne bli oss to en dag ... ? 

Jenna's POV:

Jeg trakk meg fra Lucas og rødmet. Jeg gikk bort til Storm og ga ham en klem for at ingen skulle se det. Hadde det bare vært meg og Lucas til stede hadde jeg bare stått der og kjent armene hans holde rundt meg, men nå sto det andre her. Huff, hvorfor måtte jeg klemme ham nå, akkurat når de andre så på? Jeg gjorde det jo i sted da vi var alene, så hvorfor gjorde jeg det nå også?

Jeg begynte å leie Storm forsiktig mot hestebussen, mens Lucas tok salen som jeg hadde tatt av før vetrinæren undersøkte ham. Det var en hest til som skulle ut på banen, og når den var over skulle vi dra. Til tross for det som nettopp hadde skjedd, hadde det vært en bra dag for oss. Emily og Romeo hadde tatt andreplassen, Magan og Cheese hadde fått førsteplass og selve stutteriet hadde fått en fjerdeplass, en tredjeplass, to andreplasser og to førsteplasser. Vi hadde fått vite at vi faktisk hadde fått en veldig god tid denne merkelige runden, men at vi ikke kunne få plassering på grunn av skaden til Storm. De hadde sett på en overvåkingsfilm at Clarissa hadde holdt den tingen som hadde ligget i sanden før oxeren, altså Clarissa ville nok få straff. Spørsmålene nå som alle stilte var: "Hva var den hesten? Hvorfor kom den? Hvor er den nå? Ville den komme tilbake? ... osv ..." Dette var noe jeg måtte finne ut av.

Da vi endelig kom hjem på ettermiddagen satte jeg Storm i boksen og striglet ham til han skinte. Jeg sto der i sikkert tre kvarter før jeg foret ham og smurte på salven. Etterpå red jeg Melody en tur i skogen, bare oss to. Jeg var veldig glad i Melody og hun var den mest vidunderlige hesten jeg visste om - etter Storm selvfølgelig. Da vi kom tilbake red jeg Pearlheart og Firework på ridebanen, før jeg begynte med kveldsforingen av hestene. Da jeg var ferdig med det, smurte jeg på salven til Storm og gikk inn. Jeg lagde meg kveldsmat og la meg tidlig. Jeg hadde vært stille og trist helt siden vi kom hjem og var veldig trett, men allikevel fikk jeg ikke sove. Jeg lå og tenkte på den sorte hesten og bestemte meg for å søke det opp på nettet i løpet av morgendagen. 

Så sovnet jeg endelig, men ikke fredløst. Jeg drømte om den sorte hesten, men den var så snill. Den hadde vennlige, store øyne som kikket lenge etter meg da jeg gikk. Plutselig var jeg ved et stup og holdt på å falle, men så kom den og reddet meg. Det skjedde mange nestenulykker i drømmen, men den sorte hesten - som jeg nå hadde funnet ut var en hoppe - reddet meg hver gang. En gang da Emily og Romeo var i trøbbel, kom den sorte hesten og bare gjorde det verre. Jeg forsto ingen verdens ting. Hvorfor hjalp den meg og ødela for andre? Dette spørsmålet lå og gnagde i tankene mine resten av natten. 

******

Håper dere syns det er spennende eller i det minste liker boka til nå. Hvis dere har noen tips til hva dere vil skal skje videre, er det alltid åpent for å skrive i kommentarfeltet. Det kan hjelpe meg og kanskje gjøre boka enda bedre. Jeg skriver videre senere i dag. Publiserer sikkert nytt kapittel i løpet av dagen eller morgendagen.

HEST "Wild Jumping Desert" (Norwegian)Where stories live. Discover now