Alltid Sein

Del 1

"Faen da" sier jeg da jeg snubler i laderen så telefonen detter i gulvet. Jeg snur meg og plukker den fort opp, den var heldigvis ikke knust. Jeg kaster sekken over skuldra og drar med meg jakka på tur ut døra. Bussen er allerede ved stoppet og jeg løper så fort jeg kan, men den rakk å kjøre fra meg. Det er første skoledag og jeg kommer for sent. Jeg setter ned sekken for å ha på meg jakka ordentlig, så tar jeg på sekken og går litt fort tilbake til garasjen for å hente sykkelen min. Jeg sjekker klokka, 20 minutter til skolen starter. Det tar meg vanligvis minst tre kvarter å sykle dit, derfor tar jeg alltid buss. Men jeg får vell bare sette i gang.

Jeg parkerte sykkelen 15 minutter etter klokka ringte, så løper jeg opp trappene. Jeg stopper utenfor døra til klasserommet og prøver å få igjen pusten før jeg går inn. Alle blikk peker mot meg i det jeg åpner døra, noen ler, andre bare stirrer, men en jente bak i klasserommet smiler til meg, hun har medium lange brune bølger og grønne øyne, hun har på seg en hvit t-skjorte med tre blåe striper over brystet og et par jeans som er vide i beina. Jeg smiler tilbake til henne før læreren roper navnet mitt.

"Signelill, du er sen." Jeg hater når folk kaller meg det, alle andre kaller meg bare Signe. "Jeg vet, unnskyld jeg rakk ikke bussen." beklager jeg. Han holder ut handa for at jeg skal sette meg ned. Den eneste ledige pulten er en på bakerste rekke, rett bak jenta som smilte til meg ista. Jeg går bakerst til pulten og setter meg ned. Jenta snur seg og holder frem handa si mot meg og hvisker "hei, jeg er Rikke" Jeg smiler og tar hånden hennes, "Signe"

Hun nikker mot meg før hun snur seg frem igjen mot læreren som står og snakker om hans forhåpninger av oss i år, det er akkurat de samme som i fjor og året før der. Vi går siste året på videregående, og han tror virkelig ikke vi vet at vi må rekke opp hånda for å svare. Rikke nikker og ser ut som hun faktisk følger med, jeg har aldri sett henne her før, hun er nok ny i år og vil lære seg reglene. Alle andre sitter bare og snakker eller kaster papirfly.

Jeg sitter her bare og stirrer bak på det fine håret til Rikke. Jeg ser på hvordan det ender akkurat der de blå stripene på skjorten hennes starter. Så ser jeg ned, jeansene hennes er brettet nederst, selv om de ikke ser for lange ut til henne opprinnelig, hun ser ganske høy ut. Siden hun har brettet de kan jeg se de lange sokkene hennes, og på regnbue stripene øverst på sokkene. Jeg tror jeg har et par sokker hjemme som ligner veldig på de hun har på seg nå, håper hun har de for samme grunn som meg.