"KOM IGJEN!" Roper jeg. Jeg heier på laget mitt som spiller. Jeg er skadet så jeg kan ikke være med. Plutselig kjenner jeg et smell bakfra, og jeg faller over gelenderet, og ned fra tribunen. Jeg bare venter, venter på at kroppen skal fylles av smerte. Men når jeg åpner øynene igjen ser jeg at jeg istedenfor å ligge svak og skadet på gulvet, er jeg i armene til noen. I brudestilling. Jeg ser opp og møter to perfekte brune øyne. Han har morgensveis, en som sovnet fra vekkerklokka idag? Håret hans er brunt, han er noe granske høy. Men Muskulløs. "Jeg tror du nettopp falt for meg" sa han til slutt.