Månen lyste ensomt midt på den svarte nattehimmelen. Selv inne i skogen trengte månelyset imellom de høye trærne. Trærne ga fra seg truende skygger som omfavnet hverandre og skapte et nett av mørke. Hun rev blikket fra månen og begynte å se seg rundt. Hodet hennes verket for hver eneste bevegelse hun tok, det hjalp ikke stort at synet hennes var ufokusert heller. Kulden gjorde det tungt å puste, hun kjente den kalde luften sakte bli trekt nedover halsen, for hvert åndedrett føltes det som noen skar opp halsen hennes. Sakte lukket hun øynene, mens hun kjente bevisstheten skli vekk, og lot kroppen dale inn i et nytt mørke..