02
Waste the Night
+
~ Leona ~
Vi trasker videre mot kioskteltet, for å se om de har de såkalte "nødvendighetene" Max trenger denne uka av måneden.
Teltet er cirka like stort som to campingvogner til sammen, og innsiden er full av hyller, stappet fulle av alle mulige ting man trenger/vil ha på camping; fra tannbørster til badeballer. Fra badeballer til kart over landet vi befinner oss i. Fra kart til... Du skjønner tegninga.
Jeg plukker opp et par agurker på veien, og kommer over noen store pakker marshmallows.
"Maaax?" sier jeg bedende, og ser på henne med dådyrøyne. Jeg peker på de deilige posene. Når hun ser dem, smiler hun og nikker.
Jeg mumler et lite "yesss" for meg selv, og danser en lite happydans når jeg plukker dem opp og slenger dem i kurven, sammen med agurkene og et par ting Max har puttet oppi. Det er Max som betaler i dag, og da er det jo alltids gøy å snike til seg noe godt.
Vi trasker videre mot kassen, og er for oppslukte i tingene vi skal kjøpe, at vi ikke legger merke til hvor lang køen egentlig er. Vi gir fra oss en liten "uææ"-lyd i det vi krasjer inni en person foran oss.
"Oj, sorry!" glipper det automatisk ut av oss begge da personen snur seg. Det er en gutt, med en rød bandana knytt rundt en hel haug med bustete krøller jeg ikke helt kan bestemme om er askeblonde eller sandbrune.
Både Max og jeg blir ganske fortumlede da vi ser ansiktet hans. Han har et søtt smil om munnen og en øyefarge jeg ikke har sett på noe annet levende vesen før. Brun? Grønn? Brun?
"Det går bra," smiler fyren og veksler blikket mellom Max og jeg.
Jeg ser bort på Max, som prøver å skjule hvor overrasket hun er over hvor glad fyren er. Hun smiler klumsete og gjør et forsøk på å lene seg inntil en hylle, men glipper beklageligvis og detter nesten i bakken.
Jeg ser bort på gutten igjen som fortsatt smiler like søtt, og ser ikke ut til å reagere noe særlig over Max sin klumsete hendelse. Jeg tar meg selv i å slå meg selv i pannen, før jeg ser beklagende på gutten. Han ler en trillende, liten latter og letter på stemningen som egentlig aldri var noe ille.
Han snur seg omsider når det er hans tur til å legge på varene på det lille båndet de har satt opp i enden av teltet. Han legger på et par pakker colabokser, og fire pakker med ferdigblandet salat. Han er visst ganske sunn, tenker jeg for meg selv før jeg kommer på hva han hadde lagt oppå båndet før salaten.
"Liker du salat?" spør plutselig Max og gransker salatene.
For det var jo ikke det mest tåpelige spørsmålet å spørre en fyr vi ikke kjenner, nei nei.
"Njæ..." sukker gutten og trekker på skuldrene imens han finner frem lommeboka. Han trommer en liten rytme på båndet mens det beveger seg, og varene sagte ruller mot personen bak kassa. "Men hva gjør man vel ikke for sommerkroppen?"
Han ser på oss, som nå fniser av det han sier. Han har alt for rett.
"Jobber med six packen da, antar jeg?" fniser Max og peker på den ene sekspakken med colabokser. Ansiktet hans fyker opp i et digert smil, før han fniser litt og gir Max knoken. Disse to kunne blitt gode venner, det tviler jeg ikke på.
Fyren betaler og rister på hodet når mannen i kassa spør om han vil ha pose, og tar heller de to bruspakkene under hver sin arm og stabler salatene langs underarmene sine. Han nikker et adjø til oss, før han er ute av teltet.
"Han var jo søt," konkluderer jeg og legger varene våre på båndet.
Max sier seg enig og tar frem kortet sitt. Vi pakker varene inn i en pose, før vi går mot vogna vår igjen. En liten, blond hund kommer løpende mot oss, etterfulgt av en rund, liten mann uten hår på hodet. Han tar seg panisk i pannen i det hunden løper inn i kioskteltet.
På oppslagstavlen som er hengt opp på utsiden av teltet, er det et skilt med bilde av en hund med et rødt kryss over. Vi går videre en liten stund, før begge to stanser og ser på hverandre med oppsperrede øyne.
"Lubert!" sier vi panisk i kor. Vi setter i gang å løpe, og er fremme ved vogna vår på null komma niks.
Max slenger fra seg posen og løper mot bilen. Hun river opp døra, og ser stresset inni alle hjørner.
"Han er ikke her!"
Jeg sjekker inni campingvogna, men ser ingen tegn til noe levende vesen.
Vi setter oss oppgitte ned i gresset, og Max legger hodet i hendene.
"Han løp sikkert ut da vi kom hit, han kan være hvor som helst," sukker hun og fikler med gresset og tenker på hennes egen hund.
Det er ikke bra at han er ute nå, det er jo ikke lov med hunder her på campen en gang. Det var bare så vidt Max sin mor gikk med på det. Eller når jeg tenker meg om så vet hun ikke at han er med. Max sa at en venn av henne skulle passe han de tre ukene hun er borte, noe som på en måte er litt sant.
"Snakker dere om han her?" kommer det fra noen litt bortenfor. Vi kikker opp, og ser min nye venn Michael komme hitover med Lubert i armene. Han kommer fra vogna med alle fargene, og når jeg ser de to sammen, kan jeg ikke skjønne hvordan jeg ikke har koblet dem sammen tidligere. Det fargeglade håret, og den fargeglade vogna.
"Lubeert!" hviner Max da hun ser dem, og reiser seg fort opp og løper mot gutten med det røde håret. Jeg reiser meg opp og går mot dem, som merkelig nok ikke har sagt et ord til hverandre enda.
"Max, dette er Michael," kremter jeg for å starte en samtale. Michael smiler stort i det blikkene deres møter hverandre. Han gir henne den lille hunden, og putter hendene i lommene på de helsvarte skinny jeansene sine.
"Kjenner dere hverandre?" spør Max litt forvirret der hun står med den helbrune hunden i armene.
"Vi har støtt på hverandre før, ja," sier Michael lurt og smiler i min retning. Jeg drar på smilebåndet av måten han sier akkurat det som skjedde på.
Det er stille en stund, hvor vi bare ser på Lubert, som utfører noe som kan minne om grynting, der han ligger i armene til Max og blir klødd på magen.
"Takk for at du tok vare på han. Hvor var han foresten?" spør Max og ser på Michael med et ganske lettet og takknemlig preg over hele seg.
"Han var i vogna mi," forklarer Michael enkelt og trekker på skuldrene før han peker på den fargerike vogna bak han. Max nikker og ser tilbake på den litt rare hunden sin. Lubert er en blandingsrase, og man kan vel si at han er en krysning som har fått alt det fæle.
"Kanskje lurt å ta han inn i vogna før noen ser han?" undrer jeg imens jeg retter på singletten min.
Max nikker likegyldig, snur seg mot vogna og går inn.
Jeg snur meg mot Michael igjen, som napper vekk hundehår fra den rutete flanell-skjorten sin.
"Så det er Max?" spør han, fortsatt oppslukt i hundehårene.
"Jepp," bekrefter jeg og følger med på hver eneste bevegelse han gjør.
"Hun er kul," innrømmer han og kikker opp på meg. "Minner litt om Ashton, en kompis av meg."
Jeg stikker ut underleppa, hever øyebrynene og nikker. Jeg vet ikke helt hvorfor han sa det, men jeg kan ikke si jeg har noe imot det snakkesalige kjennetegnet han tydelig viser.
"Han spiller også trommer," fortsetter han, og jeg tenker tilbake på samtalen vi hadde ved dohuset litt tidligere i dag, da vi snakket litt om hvem vi dro hit med.
"Bruker han en rød bandana?" spør jeg og kobler "at han spiller trommer" med trommingen fyren med den røde bandanaen utførte på båndet i kiosken.
"Alltid," ler Michael og smiler til meg, som nå vet at fyren jeg møtte i kioskteltet er denne Ashton.
"Såå, det betyr vel at han bor her et sted, da?" spør jeg og ser meg litt rundt.
"Han bor sammen med meg i vogna mi," svarer Michael og smiler stolt.
"Jeg regner med at du vet hvem som bor i den vognen også?" spør jeg og peker på den brune vognen som er plassert mellom vår og Michael sin.
"Jepp. Luke og Calum," forklarer han og kikker nå på vognen deres selv.
Jeg smaker litt på navnet "Calum", som jeg ikke har hørt før. Det er fint, tenker jeg for meg selv. Michaels fjes skytes opp i et stort smil igjen, og han løfter hånden sin og peker mot vår vogn.
"Vi var heldige som ble satt så nerme hverandre."
"Ja, herregud - hva var oddsene for det liksom?" ler jeg og tenker litt på at det faktisk var skikkelig heldig.
"MICHAEL!" høres fra den brune vogna som nettopp var taleevnet i samtalen vår og vi skimter et mørkebrunt hode i døråpningen. Vi kan bare se håret, og ikke ansiktet. Håret er som sagt mørkebrunt, med en litt bølgete tekstur.
"HAR DU KJØPT COLA?"
Stemmen er litt småhes, og jeg kan høre at den lesber en smule når den snakker. Etter min smak - veldig søtt.
Michael sukker og gnir den ene hånda i det høyre øyet sitt.
"Skulle ikke Ash gjøre det da?" roper han tilbake til hodet jeg akkurat ikke kan se fjeset på i døra.
"Han har iallfall ikke kommet tilbake!" roper det mørke hodet.
Jeg skal til å overlate denne diskusjonen til dem, og snur meg dermed mot vognen vår igjen.
"Ehm, Michael, jeg tror jeg vet hvorfor han ikke har kommet tilbake," fniser jeg og ser i retning Max sin bil.
Michael snur seg raskt og følger blikket mitt, og begynner fort å småle han også.
For der sitter nemlig Ashton og koser Lubert kjærlig, med Max, bruspakkene og salatene ved sin side.
"Hey Ash, endelig funnet din ekte sjelevenn?" ler Michael. Jeg ler litt forvirret, og er litt usikker på om han mener hunden eller Max. Med den lattermilde holdningen han har når han sier det, går jeg for hunden.
Ashton ser surt på Michael og rekker ut tunga.
"Calum lurte foresten på hvor det ble av Colaen," roper Michael til Ashton som sitter rundt fem meter unna oss.
"Calum og den Colaen altså," hører jeg Ashton mumle fra der han sitter, etterfulgt av en liten latter fra Max.
"Vi burde gi dem et ship name. Hva med..." funderer Michael akkurat høyt nok til at jeg kan høre det.
"Colam," sier jeg ivrig.
"Jaaa," hviner Michael og nærmest hopper opp og ned.
"Han drikker jo bare cola fordi han ikke får drikke øl, da," hører jeg Ashton minne Michael på. Jeg venter på en dypere forklaring, noe jeg ikke får.
Ashton reiser seg, og jeg kan nå se hele kroppen hans fra litt avstand. Han har på seg en hvit, stram singlet med et par hull ved skuldrene, en trang og svart bukse som Michael sin, bare med et stort hull på det ene kneet og et par brune, og litt slitte boots på føttene. Og selvfølgelig den knæsj røde bandanaen rundt hodet.
Han kommer mot oss - eller rettere sagt de fire guttenes vogner - og kaster en salat surt på Michael, som akkurat klarer å la være å miste den i bakken.
"Salat?" sukker Michael oppgitt når han ser hva det er, og studerer innholdet.
"Bare vent til du ser hva som er inni," smiler Ashton lurt og forsvinner inn i den brune vogna, hvor visstnok Calum sitt hode vistes for en liten stund siden.
Michael leser på pakken, og trekker plutselig skjorta dramatisk over nesa og munnen, og later som at han får brekninger.
"Krabbe?!" skriker han forbanna og kaster boksen rett inn det åpne vinduet på den brune campingvogna Ashton forvsant inni. Et høyt "AU" høres fra innsiden av vogna, etterfulgt av masse latter. Jeg klarer ikke å holde smilet vekk, og det ser ikke ut til at Michael helt mestrer det heller.
Ut fra vinduet henger det plutselig en overkropp, som sier noe sånt som "mer til meg". Jeg får akkurat med meg det mørke håret, og de store, nermest sorte øynene før han er inne igjen.
Michael ler pitte litt imens han messer opp det ville håret som står ut til alle kanter. Jeg merker meg at det røde håret står i stil med den store skjorta.
"Jeg får vel gå inn jeg også, jeg vil ikke gå glipp av noe," sier han lurt og ser meg høflig inn i øynene.
"Så du ikke går glipp av krabbesalaten mener du?" fniser jeg og ser smilet hans komme tilbake.
"Akkurat," ler han før han snur seg og går inn i den lille, brune vogna hvor jeg kan skimte tre andre hoder sitte og spise.
+
Enda et introduksjonskapittel, og unnskyld hvis du synes det var litt forvirrende - en del nye karakterer ble introdusert, så jeg forstår hvis det ble litt vanskelig å følge med. Her er en liten liste over alle karakterene som er introdusert foreløpig:
- Leona: (hovedperson/jeg-person) langt brunt hår, elsker agurk.
- Max: Leona's bestevenninne, kort blondt hår (se bildet), hundeeier, trommeslager.
- Michael: knallrødt hår, eier av den fargerike vogna, hater krabbe, han Leona møtte ved dohuset tidligere.
- Ashton: Fyren de møtte i kioskteltet, rød bandana og krøllete hår, trommeslager.
- Lubert: Max sin hund, han som ble borte (men Michael fant), ganske stygg.
(Calum: mørkebrunt hår og nesten sorte øyne, han som ville ha cola og hang ut av vinduet til den brune vogna).
Håper det gjorde ting enklere?
Jeg vil også si at jeg ikke vet om Michael faktisk hater sjømat på ekte, men jeg har hørt det et eller annet sted så jeg bare tok det med :) Shoot me if im wrong
Vomment hvis du liker historien så langt :)
PUSS OG SUSS
takk for at du leser