8. Du, meg og stranda

234 4 1

"Skal vi bade?" spurte Isac blid som en sol. Han tok av seg shortsen og t-skjorte og ventet på meg. Jeg gjorde selvfølgelig det samme, og vi løp bortover stranda i undertøy. Isac var så fin når han sto i vannkanten. Den blå boxeren og den stramme magen hans fikk meg til å løpe mot han og kaste meg i armene hans og bli der for alltid. Han var ikke bare kul, morsom, snill og talentfull. Han var rett og slett perfekt fra topp til tå. Utseende hans som ingen av vennene mine likte, og som jeg aldri visste at var så perfekt før nå. Jeg har alltid likt det, men jeg visste bare ikke at han var så kjekk. Han reiste hodet opp mot meg og smilte med de vakre øynene. Han sendte meg et blikk og så et mot havet og jeg akjønte raskt at han mente om vi skulle gå ut i det. Jeg tok hånda hans og løp ut i vannet. Når vi hadde kommet litt ut og det begynte å bli dypere kastet jeg meg ut og Isac like etter. Vi sprutet vann på hverandre og svømte om kapp. Jeg hadde det så utrolig fint.
Det begynte å bli sent. Himmelen ble sakte mørkere, og vi gikk opp fra vannet og inn i teltet.
Vi tørket oss raskt med noen håndkler Isac hadde tatt med, og Isac ga meg en t-skjorte. Det var en av hans. Den var hvit også sto det noe med svart skrift over hele fremsiden. Hva det sto er jeg ikke sikker på. Lukta av den satt seg fast i nesa mi. Det luktet Isac. Den samme lukten jeg luktet da jeg klemte han. Isac tok også på seg en t-skorte, den var blå. Vi gikk ut og satte oss i sanden og Isac tente på et bål han hadde laget. Vi satt ved det og varmen kom mot huden, så deilig. Isac gikk inn i teltet og rotet litt rundt før han kom tilbake med en pose marsmellows og to spisse pinner. Vi grillet dem og spiste dem mens vi snakka om alt og ingen ting. Da vi hadde spist opp hentet Isac en av dynene og satte seg bak meg. Han tok beina rundt meg og la dyna over. Uten og si noe dro han meg ned mot brystet sitt og der lå vi på stranda under en dyne. Hele verden rundt oss ble borte, jeg hadde det virkelig fint. Det var som om alt annet ikke betydde noe, som om hele verden bare stoppet opp.

Jeg kjente noe kaldt treffe meg i pannen, jeg åpnet øynene og kjente det igjen. Det regnet. Jeg hadde sovnet, og mår jeg så bak meg så jeg at Isac hadde gjort det også. Jeg vekket han sakte, men alikevell brått. Vi reiste oss opp og løp inn i teltet. Vi la oss ned oppå en dyne, med en dyna oppå. Og enda et par dyner rundt oss. Vi la en under hodet, så det ble som en pute.
Isac så på meg. God natt sa han og kysset meg. Jeg kysset tilbake og den samme følelsen som jeg fikk i går, kom nå. Leppene hans føltes så myke inntil mine. Kysset varte lenge, så jeg meg inntil han. Isac begynte å puste annerledes og jeg skjønte at han hadde sovnet. Jeg lå og tenkte mens jeg hørte dråpene dryppe nedover teltet. Nå lå jeg her, i armene til selveste Isac Elliot. Min aller, aller, aller største drøm var oppfylt. Jeg kunne nesten ikke tro det selv. Tenk på alle de som drømmer om å oppleve akkurat det jeg opplever nå. Jeg rakk ikke å tenke mer før jeg sovnet.

HUSHRead this story for FREE!