7. Vil du finne på noe?

239 4 0

Jeg våknet opp i senga og så meg rundt i rommet. Jeg lå der en stund og tenkte på Isac. Alt med han er bare så perfekt. Jeg tok frem mobilen å så at jeg hadde fått en melding. Jeg hadde fått den i går kveld, etter at jeg hadde sovna. Den var fra Isac, jeg reiste meg raskt opp i senga og åpnet meldingen. "Takk for en kjempe fin dag, god natt" sto det på den. Så søt han var, jeg visste ikke hva jeg skulle svare og lot det ligge litt. Jeg kledde på meg og spiste frokost før jeg bestemte meg for å gå en tur ned til byen for å handle litt. Jeg hadde spart penger så lenge og var endelig klar for å bruke dem. Jeg satt meg på bussen og kjørte forbi tre holdeplasser før jeg var der. I det jeg gikk av bussen fikk jeg en ny melding av Isac, det sto "Vil du finne på noe i dag?" Jeg skyndte meg og svare at jeg var å handla i byen sånn at han ikke skulle tro at jeg ikke ville svare han. Jeg gikk inn på flere butikker før han sendte en ny. "Okey, men hva med etterpå? Du kan komme til meg. De jeg er hos skal reise bort" Tenk at Isac ville møte meg igjen! Jeg svarte ja, og han sendte adressen. Jeg gikk rundt innom flere butikker, men klarte ikke å konsentrere meg. Alt jeg kunne tenke på var Isac og hvor mye jeg gledet meg til å se han.
Jeg hadde kjøpt et par sko, en svart buske og to topper, da jeg gikk opp mot busstasjonen igjen. Jeg satte meg på bussen og var på vei mot Isac. Jeg var litt redd for å gå av på feil sted, eller for å gå feil når jeg gikk av bussen, så jeg bestemte meg for å ringe han. "Hei" svarte det i telefonen etter kun to pip. "Hei, jeg er på vei til deg nå. Men jeg er litt usikker på hvor det er" svarte jeg. "Det går bra, bare snakk meg meg du, så skal jeg forklare." Han var så utrolig søt når han sa det, det virket som om han virkelig brøy seg om meg. Jeg spurte Isac hvilket busstopp jeg skulle av på og det viste seg å være det neste. Jeg trykket på stopp og bussen svingte inn. Dørene åpnet seg og jeg gikk ut. "Hvor går jeg nå?" spurte jeg spent i mobilen. "Gå over veien og rett frem ned veien. Så går du til høyre i første kryss." Jeg gikk ned og til høyre, rett foran meg var det en sti som ledet inn i en skog. "Jeg tror du har forklart feil" sa jeg. "Hvis du tror det, er det riktig. Følg stien så langt den går. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men jeg gikk bortover stien og inn i skogen. Håper ikke det er langt, jeg hater skogen. Men det er sikkert ikke så langt med tanke på at noen faktisk bor der. Jeg hadde gått i rundt to min før jeg så en åpning litt foran meg. "Jeg er i enden" sa jeg lettet. "Så bra, da tar du til venstre." Jeg kom ut av skogen og så meg til venstre. Det var en liten bakke ned til et vann. "Skal jeg ned til vannet?" spurte jeg Isac. "Ja" svarte han og virket kjempe glad. Da jeg kom ned til vannet tok jeg opp mobilen igjen "hvor skal jeg nå?" "Du er fremme" svarte Isac. Jeg så meg til alle kanter, men jeg kunne ikke se et eneste hus. Da jeg snudde meg til andre siden så jeg noe et stykke borte, men det var ikke et hus. Det så ut som et telt. Bor vennen hans i et telt på en strand? Jeg tok opp mobilen igjen "kødder du med meg Isac?" sa jeg, "stå der du er, jeg kommer og møter deg. Jeg så noen komme ut fra det lille teltet. Det var Isac. Jeg var forvirret, jeg skjønte ikke noe. Isac kom mot meg og ga meg en klem. Klemmen varte ikke så lenge flr jeg begynte å stille en haug med spørsmål. "Bor vennen din der? I et telt? På en strand?" Isac svarte ikke, han bare smilte. "Hvorfor svarer du ikke? Isac, kan du forklare?" Isac lo for seg selv. Vi var borte ved teltet nå. "Stig på" sa han. Jeg gikk inn, det lå en haug med dyner og puter oppå noen liggeunderlag. Isac kom rett bak meg, "hva er dette?" spurte jeg. Egentlig var det litt koselig her. "De jeg er hos reiste ikke bort alikevell, også hadde jeg så lyat til at du skulle komme hit. Så jeg lagde dette" sa han ganske så stolt. "Åå, så søtt" sa jeg og ga Isac en klem til.

HUSHRead this story for FREE!