Kapittel sytten
Jeg bare stirrer på det grusomme synet, og alt blodet, jeg hører noen løpe og snur meg og ser rett inn i de grønne øynene til Flavia. ''Hva har skjedd her?'' Spør hun forferdet. Nå kjenner jeg tårene komme for fullt, og etter en stund hulker jeg skikkelig. Melissa som bare hadde stått vedsiden av og sett på, nå klemmer hun meg og hvisker at det skal gå bra, men jeg vet at Flavia er på vei mot Alessandro, og at Melissa følger henne med øynene over skulderen min. Flere skudd gjaller gjennom gangene, jeg snur meg mot Alessandro, jeg er fult klar over at det ikke er han som skyter, men jeg vil se hvordan han tar det. Alessandro sitter på bakken med knærene rett oppunder haken, og hendene for ørene, som et lite barn, et lite barn som nekter å ta et nei for et nei, eller i det hele tatt lytte på foreldrene sine. Jeg kjenner små stikk av hat ovenfor guten jeg elsker, men også stikk av hat ovenfor meg selv, fordi jeg føler dette hatet ovenfor Alessandro. Jeg klarer ikke holde meg, stakkers Dorian som måtte dø i tro om at Alessandro var slik vi alle trodde han var. '' Alessando?'' Han tar hendene vekk fra ørene og ser opp på meg, ansiktet hans er grimete av tårer. ''Jeg er så jævlig skuffet over deg, det ville Dorian også vært.'' Hvisker jeg mens en enslig tåre triller nedover kinnet mitt.
-----
YOU ARE READING
slåss for frihet
Fantasy(fullført) Forfatter, forord: Dette er den første boken min på wattpad, den ble lagt ut i September 2014 og selv om historien er ferdig på wattpad er den fortsatt noe jeg jobber med. Under kan du se hva den handler om, håper det faller i smak :) ...
