Kåseri: Skolen er herlig! (Norwegian)

15.9K 20 19

//Edit: Jeg hater ikke skolen, tvert imot er jeg over gjennomsnittet glad i den;) Dette var en OPPGAVE, derfor er kåseriet formulert slik. Her skriver jeg om ting som faktisk har plaget meg i skolehverdagen, men selvfølgelig er de overdrevet(det er et KÅSERI) og jeg klager ikke. //

Du bråvåkner kl. 7 mandag morgen av en gjennomtrengende, marerittfremkallende pipelyd, snubler bort til vekkerklokka med igjenklistrede øyne og hamrer løs på den, som om det var den sin skyld at du må stå opp så tidlig. Men du har ikke tid til å være morgengretten. Du hiver på deg noen tilfeldige klær på vrangen, før du småløper mot bussen med skolesekken i munnen og en brødskive i hånda. Eller var det omvendt?

 På holdeplassen blir du stående og trippe nervøst mens du venter på den som vanlige forsinkede bussen, og da den endelig kommmer, er den stappfull. Du blir stående klemt mellom en gjeng høylytte ungdommer og sure voksne, mens du prøver å få på deg jakken riktig vei. Så er du endelig fremme, og klar for en ny, lang og utmattende skoledag.

       Det er to prøver denne dagen, en i matte og en i naturfag. Så kommer du på at du har glemt å gjøre samfunnsfagleksa, og skribler den fort ned i et friminutt. Matpausen, den herligste stunden hver dag. Som en soldat gjemmer seg i skyttergraven for å få en pause fra de haglende skuddene, klemmer du deg sammen i et hjørne og nyter avbrekket fra tavlestirring og hjernetortur. Men maten bør spises fort, for etter nøyaktig femten minutter kommer lærerne - utålmodige etter å nyte sin egen dobbelt så lange matpause som kan tilbringes inne i et varmt klasserom - og jager oss ut som om vi skulle være en illeluktende saueflokk. Ut i bitende kulde, pøsende regn eller det sjeldne fenomenet kalt solskinn.

Og så er det matteprøven. Du går mot klasserommet med en synkende følelse i magen, og prøver å huske forskjellen på algebra og kvadratrot. Hodet ditt surrer og bokstavene flyter, men du konsentrerer deg likevel, og prøver så godt du kan å forhindre en treer. I naturfagen går det enda verre: Hvor mange molekyler er det i et atom? Eller var det atomer i et molekyl? Og hva i alle dager er en partikkel?!

De siste par skoletimene bruker du på å surmule stille over den totalt mislykkede prøven, mens støvsugeren durer videre ved tavla. Denne læreren er tydeligvis fra steinalderen, og skriver med white board-tusjer på smartboarden. Etter noen trøtte tilrop fra elever, prøver han flau å gni bokstavene vekk med et desperat ansiktsutrykk; noe som selvfølgelig ikke fungerer. Herlig. Nå vil vi for evig og alltid ha "Annengradsligninger med algebra" etset inn på tavlen vår.

       Når skoledagen endelig er over, og du føler deg som overkjørt av et tog med elefanter, kunne du ikke tenke deg noe mer tiltrekkende enn en avslappet kveld, et langt bad og kanskje lese litt i en god bok. Men det går ikke, du må ta med deg skolen hjem også! Lekser, lekser og atter lekser. I norsk skal du lese 15 sider og skrive et 10 linjes-sammendrag av det du leste. I engelsk skal du skrive en novelle på minst tre sider, og i RLE gjelder det å øve til prøven i morgen. Og matten tør du ikke tenke på engang ...

       Det er aldeles ikke vanskelig å skjønne hvorfor vi elever elsker skolen!

 -----

Blir glad for kommentarer! Dette er mitt første kåseri... håper det lykkes sånn passe;)

Kåseri: Skolen er herlig! (Norwegian)Read this story for FREE!