Vi var helt stille etter at jeg hadde sunget. Litt flaut.
Vi kom endelig til busstasjonen.
"Kan jeg følge deg HELT hjem?" spurte han.
"Nei." sa jeg og gikk inn på bussen.
Han så veldig såret ut.
"To barn." sa jeg til bussjåføren og vinket til Isac og ba han om å komme.
Bussen stoppet på stoppet vårt og vi gikk mot leiligheten min.
"Takk for at du fulgte meg hjem. Du trenger ikke å følge meg mer nå. Jeg klarer meg fint nå." Sa jeg.
"Når ser jeg deg igjen?" spurte han uten i tenkte på det jeg nettop sa.
"Aldri." sa jeg og gikk fortere.
"Kan jeg få nummeret ditt?" spurte han ivrig. Jeg smilte litt for meg selv.
"Nei." Sa jeg selv om jeg hadde litt lyst....
"Jeg vet du har lyst." sa han.
"Gjør jeg vel ikke!" sa jeg. Jeg gikk opp trappa til leiligheten. Han fulgte etter.
"Du kan få mitt nummer hvis jeg får ditt!" sa han tryglende.
Jeg måtte le. Isac Elliot ville ha mitt nummer? Hah! Dette må være en stoooor spøk.
Vi var fremme ved døra, jeg låste opp og slang døra i ansiktet hans.
"Kan jeg ikke få det!" Sa han som en sutrete unge.
"Hvis ikke begynner jeg å synge!" sa han.
Jeg svarte ikke. Jeg ville høre a capellaen hans.
Like etter på hørte jeg en engel stemme synge mirrors av Justin Timberlake. Det skal han ha, han synger fint.
Jeg hørte en dør åpne seg.
"Vær stille! noen prøver å sove her!" det var den kjente stemmen til frøken Londa.
"Sorry." Isac prøvde å fordringer stemmen sin til at den var ekstra mørk så hun ikke ville kjenne den igjen.
Døren lukket seg og han fortsatte å synge, litt lavere.
Jeg begynte å le igjen. Vel jeg måte vel gi han mitt nummer da siden han synger.
Jeg fant fram penn og skrev nummeret mitt på en liten papirbit.
Jeg stakk det under dørstokken også hørte jeg han juble.
Jeg lo enda mere enn noensinne. Hahahahahahaha!
"Jeg tekster deg så får du mitt." sa han og lagde kysse lyder? jeg måtte se hva det var.
Jeg sto på tå og så i nøkkelhullet.
Han kysset papirboten med nummeret mitt på!!!! WTF?
"Isac hva gjør du?" spurte jeg. bare for å lure han litt.
"Ingenting." sa han.
"Jeg tror jeg må dra nå. Hade!" sa han.
"Hade!"
Jeg hørte skritt, de gikk lenger og lenger bort.
Jeg gikk inn i stua vår. Kontor stolen til mamma var snudd. så rart?
"Vi har ventet på deg." Sa en kjent stemme.
A.W.
DUN-DUN-DA!
Hvem er den kjente stemmen?
Skriv i kommentarfeltet!
Snx!
YOU ARE READING
The Traitor
FanfictionEr jeg nødt til å gjøre dette? Jeg mener jeg hater fyren, men jeg mener såre følelsene hans? Jeg har blitt såret av en jeg liker før og det var helt forferdelig. Dette er en Isac Elliot fanfiction og det er min andre wattpad bok. Les min andre da, A...
