Del23

578 16 2

*Elises POV*

Jeg, Eleanor og Perrie var i et lite rom sammen med mennene som hadde kidnappet oss. De hadde slått, sparket og skadet oss ellers. Grusomme menn. Hvordan klarer de det? Hvordan klarer de å ikke knekke sammen?

Vi hadde vært her, Gud vet hvor lenge. Jeg hadde blåmerker overalt. De sortkledde, fæle mennene hadde gått ut, endelig. Eleanor satt i et av hjørnene og gråt. Hun var ikke akkurat den tøffeste av oss. Perrie satt ved siden av henne og trøstet henne. Perrie er en av den trøstende typen person. Jeg satt bare midt i rommet og tenkte. Jeg tenkte på mye og det var mange spørsmål som surret rundt i hodet mitt.

Hvorfor oss? Hva har vi gjort? Hva tenker familien min nå? Hvor er Niall? Har han det bra? Hvordan kommer vi oss ut herfra? Kommer vi noen gang til å komme ut herfra? Leter noen etter oss?....

Tankene mine ble avbrutt av at døra smalt opp. Inn kom det en av de sortkledde mennene. Han gikk rett bort til Eleanor og slo til henne i ansiktet, da han så at hun gråt. Wow, han har virkelig ikke følelser 'at all'. Jeg reiste meg fort opp. Mannen snudde seg.

"Hva tror du at du gjør din galning?! skrek jeg opp i ansiktet hans.

Han ble sur. Det kjente jeg. Han tok tak i armen min og dro meg ut av rommet. Han hadde vridd armen min, så det gjorde veldig vondt. Men jeg gråt ikke. Jeg ville ikke vise svakhet.

Vi var på vei mot en dør. Jeg hørte litt småprating inne i rommet. NIALL! Jeg kjente igjen stemmen hans. Mannen åpnet døra, men holdt fortsatt i armen min. Jeg så at Niall ble glad for å se meg. Men så så han blåmerkene mine og ble sur. Han ble helt rød i ansiktet.

*Nialls POV*

Elise og en av de fæle mennene stod i dørakarmen. Han holdt rundt armen hennes. Jeg så hun hadde det vondt. Jeg smilte til henne først, men det var før jeg så blåmerkene hennes på beina og armene. Jeg reiste meg opp, uten å bry meg om smertene i beinet. Mannen rakk ikke engang å tenke før jeg hadde slått han i ansiktet. BLINKSKUDD!!

Jeg hørte at Louis og Zayn kom med raske skritt bak meg. Elise ble dyttet i bakken da mannen gikk ut av døra, mens han holdt seg på nesa. Han fortjente det. Neste gang jeg ser han, eller en av dem, skal jeg banke dritten ut av dem alle sammen.

*Zayns POV*

Perrie er fremdeles ikke her med meg. Jeg håper hun er okey. Jeg skal gjøre alt får å få tilbake forloveden min. De skal ikke få lov til å skade henne. Men jeg tipper de allerede har gjort det, etter alle blåmerkene og kuttene Elise har.

*Louis POV*

Verken Eleanor eller Perrie er her. Jeg begynner å bli skikkelig bekymret. Hva skal de gjøre med dem? Selvom vi er i samme bygning, håper jeg, savner jeg henne skikkelig. Jeg håper bare at hun kan ligge i armene mine igjen. Jeg vil bare se henne igjen, klemme og kysse henne igjen.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Da var det kapittelet ferdig!! Håper alle likte det. Det kommer nok et nytt kapittel i morgen eller på torsdag.❤️😘 elsker dere❤️

TUSEN TAKK FOR OVER 1,7k LESERE!! Jeg kan ikke få takket dere nok.😋😙😍😘❤️

Hvorfor?Read this story for FREE!