Kapittel 1: Marerittet

1.9K 70 3
                                    

Fra jeg var liten - i cirka tre års alderen - fikk jeg dette marerittet. Dette marerittet som jeg hadde hver eneste natt, helt til jeg var ti. Da sluttet det for godt. Trodde jeg i hvert fall.

I dette fæle marerittet som jeg bare ikke klarer å glemme - selv om jeg ikke har hatt den på snart fem år - er jeg alltid omringet av mørke. Sammen med meg i dette evige mørket, er det en annen en. Jeg kan ikke se selve personen, bare et par med lysende, røde øyne. Som et ekko går stemmen som sier navnet mitt. Om og om igjen i denne ufattelig skremmende tonen. Sammen med de lysende, røde øynene dukker det opp et hvitt glis. I det hvite gliset er det to skarpe tenner. Hoggtenner.

Hver gang jeg tror jeg skal våkne igjen ettersom at stemmen forsvinner, blir en likblek hånd strekket mot meg. Berøringen er kald. Like kald som en frossen stein. Den likbleke, kalde hånden drar meg inn mot noe som føles ut som en murvegg. Så dukker stemmen opp igjen, rett ved øret mitt. Men denne gangen sier den en mye mer skremmende setning enn å kun si navnet mitt om og om igjen, nemlig: "Du er min nå." Deretter dukker en smerte så stor opp ved halsen min som får meg til å våkne. Våkne av mitt eget skrik.

Dette marerittet som jeg ikke har hatt på fem år, dukker opp igjen i nattens søvn. Natten til femten årsdagen min.

The Contract - Norwegian (Kapittel utkaster)Where stories live. Discover now