Helvete kommer

2.1K 123 16

"Jeg kan ikke gi dere straff for noe så lite, men neste gang blir det gjennsitning" sa mr. Event nøytralt og nikket mens han snakket dobbelt så nøytralt.

Mr. Event var rektoren her på skolen. Jeg trodde sånn seriøst at han kom til å være en totalt 'u-kul gammel mann'.
Men neida.

Han var faktisk ganske 'kul, og ikke fullt så gammel', til å være rektor. Menmen.

"Vel, jeg loooover deg mr. Event, det skal aldri skje igjen. Lover" bekreftet jeg og nikket energisk opp og ned i et forsøk på å understreke hele poenget.

"Lover hva da? At du skal slutte å klå på meg i timen?" Snøftet Dim som ja -også var med hit.

Jeg vendte blikket mitt bort fra mr. Event, og mot Dim.
"Det er faktisk din skyld at vi er her idet hele tatt" freste jeg ganske så forbanna og rynket sammen panna i ren frustrasjon.

Kanskje. Det var jo på en måte hans skyld?

"Er det min skyld at du suger så hardt i matte, og er nødt til å spørre meg om hjelp hvert 5. Minutt? Tror ikke det nei" sukket Dim nesten oppgitt.

Jeg myste bort på han.

Delvis sant. Jeg var såppas lat at jeg ikke gadd å rekke opp hånda. Så det å spørre pultnaboen min var et godt eksempel synes jeg.
Altså, ikke det at Dim var no spes i matte selv. Han gjorde egentlig aldri noe. Bare satt i sin vanlige posisjon og stirret tomt mot tavla. I et forsøk på å smadre den i små biter med lasersynet sitt.

Ikke vet jeg. Men at Dim ikke er noe bedre i matte enn det jeg er. Booom, det er en selvfølge.

"Du kunne bare ha hjulpet meg da" protesterte jeg motvillig, mens Dim bare himlet med øynene i svar.

"Jeg tror dere kan fortsette denne diskusjonen utenfor jeg" avbrøt mr. Event og nikket bestemt mot døra.

Oi. Vi ble nettop jaget ut av rektors kontor. Yay?

Jeg sukket, men nikket meg enig, føre jeg hoppet opp av stolen og nærmest jogget mot døra.

"Ikke misforstå, men jeg håper jeg aldri blir nødt til å se deg igjen!" Ropte jeg gledesfullt og dro opp døra.

Mr. Event nikket men valgte heldigvis ikke å komme med en kommentar som 'mest sannsynlig er det ikke så lenge til neste gang' takk Jesus for det.

"Koman Dim. We are free to go" hintet jeg og smatt ut døra.

Rett etter meg kom Dim subbene.
"Ikke vær så deppa da, vi slapp unna" smilte jeg og trakk på skuldrene i glede.

" 'Neste gang, blir det annnerkning' " etterlignet han med en skremmende lik aksent som Mr. Event sin.
"En anmerkning? Som om jeg ikke har tusenvis av dem fra før av" snøftet han høyt.

"Dette er alvorlig" humret jeg og ristet oppgitt på hodet.

"For deg ja. Men slapp av nåda. Helvete er over. Og det beste for deg er jo at helvete ikke var så jævla ille denne gangen" begynte han nølende.
Så søtt.
"Neida, just kidding with ya, bitch. Helvete har så vidt begynt"

Oooog, der mistet jeg innteressen til å klemme han.

Dim dro opp ermet på genseren sin, og skjekka klokken.
Overrasker meg at han hadde en klokke idet hele tatt. Som om selveste Dim brydde seg om klokka.

"På tide å stikke til kantina" mumlet han og begynte å gå bortover gangen.

Jeg jogget etter han.
"Da får jeg ta følge da" sa jeg med et smil.

Never fucking everRead this story for FREE!